Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Litteratur - Naturvidenskap - Lægevidenskap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 64 —
trenge inn i atomfysikken og gjøre de mest overraskende opdagelser.
Vegard gir en mere historisk anlagt översikt over utviklingen, mens
Hyller-aas prøver å gi en populær översikt over resultatene. Vi gjør her
bekjent-skap med forestillinger og begreper som er så nye at de ennu er meget
vanskelige å popularisere. For dem som vil følge noe med i utviklingen
vil disse ypperlige foredrag være til fortreffelig hjelp. Det handles her
om problemer hvis besvarelse sikkert kommer til å virke ombestemmende
på menneskenes innstilling i forhold til naturen og gi oss det Troels Lund
kailer en «livsbelysning», forskjellig fra den vi nu har. G. H.
u*Wollebæk, Alf. De forheksede øer. 1934. ill. kart. 4.75, 4.00. C.
En charmerende bok.
På sin lune inn tagen de mate forteller forf. om sitt liv som naturforsker
på De forheksede øer, d. e. Galapagos-øyene utenfor Ecuadors kyst. Og
mens han forteller får vi næsten uten å merke det en rikdom av
oplysninger om det forunderlige dyreliv som utfolder sig på denne helt isolerte
øygruppe. Som f. eks. den uhyggelige brunsorte ål: «Ville okser og svarte
svin, giftige skolependere og skorpioner og glupske haier, — ingen hadde
noensinne gjort anfall på oss, men disse ålene gjorde det. De sjenerte sig
ikke, kom helt op av vannet, buktet sig som slanger mellem stenene og
stjal av vår fiskefangst. Når vi hugg efter dem med tollekniven försökte
de med voldsomme sprell å komme til sjøs igjen og hoppet op og bet
efter oss når vi søkte å avskjære dem retretten.» Boken kan anbefales på
det varmeste. A. M.
LÆGEVIDENSKAP.
Jacobsen, A1 f P. og Nordbø, Ragnvald. Hormonenes gate. 1934. ill.
3.00, 2.55. C. Cappelens bibliotek for kultur og natur.
Forfatterne nevner at den dyriske organisme foruten å råde over en
nervenes reguleringsevne også har en kjemisk. På bestemte steder i
kroppen dannes kjemiske stoffer, som med blodet føres rundt i legemet og
påvirker cellene et annet sted i organismen og forandrer nervenes funks jon.
Slike stoffer, som altså avgis til blodet fra celler et sted i legemet og
påvirker cellene et annet sted kailes hormoner. De produseres især i visse
kjertier og avgis til blodet i uhyre små mengder. Denne hormondannelse
med overførelse innad til blodet benevnes derfor indre sekresjon i
motset-ning til den ytre, som også har månge kjertier.
I det vesentlige er vårt kjennskap til hormonene erhvervet i vårt
år-hundre. Det utvides og korrigeres stadig.
Blandt hormondannende organer nevnes biskjoldbruskkjertlene, binyrene,
bukspyttkjertlen, de kvinnelige kjønnshormoner, eggestokkene samt
testiklene og hypofysen. Fra lange tider tilbake har vi kjennskap til den
innflytelse fjernelse av testiklene har på menneskene. Med hver tid som
går vil vi få vår viden forøket og korrigert. Det som de to forf. legger
frem er kun hvad man for tiden mener å vite. G. E. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
