Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Litteratur - Skjønnlitteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 137 —
mentalitet, med en opriktig sannhetssøken som aldri dekkes over. Derfor
blir skildringen så vidtspennende, den rummer ait fra livsgleden og
lett-sinnet til livsalvoret og lidelsen. — Og den rummer det som bare den store
litteratur evner å rumme — livet selv. A. K.
Bunin, Ivan. Landsbyen. Overs, av Thomas Christensen. 1934. 2.00,
1.80. G.N.F.
Provinsbyen i Døde sjeler er et billede på livet i Russiand, erklærte • i
sin tid Gogol. Hele Russiand er ikke annet enn en landsby, få det inn i
ditt hode! legger Bunin en av sine helter i munnen. Altså en avgjort
degradering. Den humor som gjennemstrømmer Gogols verk og gjør det
udødelig finnes der intet av i romanen om Landsbyen. Heller ikke er der
det spör handling. Men således skäl det kanskje være? —■ Den fullstendige
forsumping er jo uforenlig med at noe virkelig foregår. Ja, det er en
uhyggelig og dypt forstemmende bok, men ikke rystende, ikke tragisk
— dertil er der for meget sump, søvn og menneskelig — altfor
menneskelig gemenhet. Boken (skrevet 1909) har sin interesse som et dokument om
reaksjonen mot Tolstois bondeforgudelse, og ved at den likesom inneholder
et kvalt skrik: Slik kan det ikke fortsette!! Men allerede nu — med en
ny social epokes omforming av hele livet — begynner den å bli foreidet.
Dog er forf. en stor kunstner, hans bok leder tanken hen på stemningen
fra Durers Melancolia. Og hadde det ikke vært for annet, så bør den på
grunn av den helt ypperlige norske oversettelse finne en plass i våre
folkeboksamlinger. E. Kr.
Cederblad, Johanne Grieg. Barn. 1934. 3.50, 3.00. G.N.F.
En ung lærarinne som har slutta arbeidet sitt og flutt til eit änna land,
skriv ein del minne fra dei barna ho har hatt på skulen. Det er mykje
hjärtelag og mykje skynsemd i desse minna — og ein porsjon
sentimentalitet og. Lærarar og lærarinner vil kjenne att fra sin eigen elevkrins mange
av dei små skapnadene som stig fram på desse sidene; og dei små skissene
som fru Cederblad gir, kan nok få fram både smil og tårer. Men serleg
djupt trengjer ikkje desse skildringane. Bileta fra skulen blir nok levande,
og småsogene er lett fortalde; men skrivne av ein diktar og
menneskekjen-nar er dei i k k j e. A. G. S.
u*Dass, Petter. Viser og rim. Utg. ved Didrik Årup Seip. Saml. 1.
1934. 2.50, 2.00. A.
At Petter Dass lever den dag idag, vet enhver som har gledet sig ved
Nordlands Trompet. Men det er slett ikke bare det store nordlandsdikt som
er fylt av levende kraft. Hans bibelske viser er ofte preget av hans sterke,
særpregede personlighet, og også enkelte av hans viser. Leser vi flyktig
gjennem samlingen av viser, får vi nok sterkest inntrykk av tidspreget,
den pus sige snirklete barokkstil med de lærde alius joner og det rikelige
utstyr med guder og gudinner. Men plutselig kan følelsen bryte igjennem
når han kommer inn på emner som har hatt personlig verdi for ham, og
vi synes med engang vi står ham menneskelig nær. Det gjør så meget
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
