Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Litteratur - Skjønnlitteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
142 —
egentlig interessere uinnviede så meget. I «Magnus i Skottland» kommer
en ung forfatter og eventyrer op i politikken — han blir grepet av de
skotske nasjonalister og stillet til valg. Det ender med dundrende fiasko,
men Magnus selv blix familiefar på Orkney. Politikken er naturligvis
glimrende tumleplass for Linklaters vidd og satire, og han sparer ikke på
konfekten. Han har sin egen forskruede, men morsomme skrivemåte. I
over-settelse er det färe for at denne stilen blir bare forskruet og ikke morsom,
og nettop det er det som er skjedd med Heibergs oversettelse av
«Pelika-nen»: humøret er blitt borte på veien. Langt heldigere har Winsnes vært
med «Magnus i Skotland». I hans frie, ofte djerve oversettelse har boken
beholdt en hel del av sin saft og kraft, og man leser den med fornøielse.
Men uundværlig for folkeboksamlingene kan en ikke si den er. N. K.
Mannin, Ethel. Linda Shawn. Overs, av Edle Astrup. 1934. 4.50,
3.80. A.
En bred familieroman hvis handling foregår i en engelsk landsby. Vi
stifter bekjentskap med en hel del ikke så overvettes interessante
mennesker. Bokens styrke ligger i de gode karakter- og miljøskildringer. Men
som så mange kvinnelige forfattere har Ethel Manin liten tiltro til leserens
intelligens. Hun må sent og tidlig veilede og forklare, og man blir til slutt
trett av de mange ord. Men mange lesere — kanskje helst kvinnelige —
vil utvilsomt finne boken både god og underholdende. M. S.
Maupassant, Guy de. Flyktningene. Overs, av Torolf Eister. 1934.
0.75, 0.60. Fram forl.
Kan man først forsone sig med det kanskje litt vovede, men til gjengjeld
yderst vittige point i denne sprudlende og charmerende novelle fra den
fransk-tyske krigs dåger, er man også sikret en utsökt litterær nydelse. I
rammen av en krigsnervøsitet, som langtfra virker fremmed på oss, rystes
en tilfeldig flokk flyktninger nådeløst sammen socialt og moralsk på en
original mate, som gir den kjente forfatter den beste anledning til spott
og satire. V. S.
Mauriac, Francois. Mor og sønn. Overs, av Rolf Grieg. 1934. 3.85,
3.30. G.N.F.
Denne bok behandler på en inntrengende og overbevisende mate det
evige problem, den overdrevne morskjærlighet, som egentlig bunner i
egen-kjærlighet, og derfor blir til ulykke for både mor og sønn. Moren er som
så mange gamle kvinner i den franske litteratur rent djevelsk i sitt tyranni
og sin skinnsyke. Sønnen har hun med vilje gjort til en s vekling for å
kunne herske over ham, og svigerdatterens død er hun ialfall indirekte
skyld i. Sønnens håpløse kamp for å ryste morens åk av sig er skildret
med mesterlig kunst. Boken har en klar og knapp stil. Den gjør et dypt
inntrykk og er bunnløst trist. M. S.
fShaw, Bernard. Negerpiken som drog ut for å finne Gud. Overs, av
August Schou. 111. ved Jolin Farleigh. 1934. 5.00, 4.50. T. N. F.
Bernard Shaw fikk idéen til denne merkelige bok i Krysna — «i den
afrikanske sommer og den engelske vinter» 1932. Da «The Adventures of
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
