Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Bibliotekloven og de fremtidige opgaver
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 243 —
Johannes Johnsen hevdet at folkebibliotekenes betydning var like
stor som folkeskolens. Den nye bibliotekloven var derfor hilst med giede
såvel av funksjonærer som styremedlemmer ved bibliotekene.
Det er godt at loven er rummelig. Men arbeidet bør også optas for
videre utbygging, slik at ikke bare staten, men også kommunene blir
pålagt å yte et minimum til folkeboksamlingene. Vel sliter mange
kommuner hardt i det, men riksgjeldsmeglingskontorets arbeide skulde nå vise
resultater efter hvert, og vi måtte kunne få en lov som da først trådte i
kraft efter en bestemt tidsfrist.
Arbeidsmålet må være at folkebibliotekene blir obligatoriske i hver
enkelt kommune.
Bibliotekar H j a r t ø y sluttet sig til dette. En ordning som i
Tsjekkoslo-vakiet vilde høve godt.
Spörsmålet var om vi her, som i Sverige, skulde få en procentvis ordning
av tilskuddene fremfor nå med faste beløp. Derved fikk
centraladministra-sjonen høve til å bruke midiene der de trengtes mest og gjorde best nytte.
Samarbeide burde det også fastsettes nærmere regler for.
Bibliotekutdannelsen kunde ikke rette sig efter 5—6 store bibliotekers
behov, men efter alle de andre. Det har svært meget å si at de som
arbeider ved bibliotekene k jenner den tiden de lever i. Mange
biblioteker har gode samlinger, men kan lite yte av praktisk
oplysnings-hjelp, fordi personalets praktiske utdannelse og insikt er mangelfull.
Bibliotekar Arnesen, Oslo, hadde ikke foreslått oprettet
biblioteksdannelse av hensyn til Deichmanske men til bibliotekene utover landet,
En slik statsskole vilde også bøte på skavankene ved
«stavnsbånds»-anset-telsene.
Bibliotekkonsulent K i 1 d a 1 gav sin tilslutning til skoledirektør
Steinnes’ tanke om oplysningsbyrå-virksomhet ved bibliotekene.
Og loven måtte bygges videre ut. Den var bare et understell — men
det meste som for tiden kunde opnås.
Bibliotekar Hedvig Schaanning hevdet at fagbibliotekene måtte
regnes med i utdannelsesspørsmalet. Og rådgivende oplysning gav en ait
i stor utstrekning.
J. S t e e n e, Slemmestad, mente lærerskolene burde få som opgave å
orientere i hvad bibliotekloven gav adgang til. Det radde stor uvidenhet
nå, i hans kommune hadde en ikke hørt noe om skoleboksamlingene. På
lærerkurs burde det og holdes bibliotek-foredrag.
Bibliotekkonsulenten oplyste at Kirkedepartementet i disse
dåger sendte ut cirkulærer om den nye loven, som jo først blev vedtatt
i mai.
Efter en bemerkning av Hjartøy blev formiddagsmøtet avsluttet og
møtets deltagere gikk i flokk til Kommunebiblioteket på St. Peders Plass
for å t a det i øiesyn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
