- Project Runeberg -  Den brændende busk / I /
131

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

131
«Neimen ligger du her slik da — og ødelægger
øinene dine — du kan ikke se at læse der. Hvorfor
er ikke du iseng endda?»
«Nei for tante Ruth skal bade mig — hun holder
paa og bader Helge nu. Og saa har Helge og jeg
likesom lekestue her, skjønner du. Her bor likesom
jeg, forstaar du.»
Hun var forfærdelig skitten paa benene, og linnedet
hendes lugtet skarpt. Den evige, gnagende uvilje mot
hustruen blev akut — han hadde sagt fra om det til
barnepiken før og, men hun svarte at hun fik ikke
lov for fruen til at bruke mere rent tøi til barna.
Synne vrængte av sig linnedet og kom springende
bort til ham, viste paa hoften sin, der det var en stor
gulgrøn flek: «Ser du, det syns enda,» sa hun stolt,
«papa, jeg kunde godt ha slaat mig ihjel — hadde
ikke det vært sørgelig hvis jeg ogsaa hadde blit død?»
«Jo jo Synne — men nu gik det jo Gudskelov
godt da,» svarte han avfærdigende.
For hende stod det bare som en spændende op
levelse nu bakefter. Men han husket vel den søndagen
her tidlig i vaar. Han hadde været til kommunion,
og efterpaa var han blit med pastor Tangen over i
prestegaarden for at faa litt mat før han gik til høi
messen. Saa kimet telefonen — det var bud til ham,
at Synne var styrtet ned borte i skjulet og hadde
faat vedstabelen over sig, de hadde fundet hende be
visstløs og frygtelig forslaat. Da han suste hjemover
i bilen — hvor fortvilet han hadde været: en ny sorg
kanske, og saa vite paa forhaand, i ha n s hjem kunde
ingen sorg faa lov til at være bare sorg, ugrumset av
bitterhet, mistro, gjensidige anklager. Seiv om han
taug stille — i sit hjerte kom han ogsaa til at gjøre
hende bebreidelser, og hun visste det; hun vilde komme
til at si, du mener naturligvis —, jeg vet hvad du
tænker —. Meget styggere og brutalere end han
virkelig tænkte — men om han vilde forsøkt at si
hende sin mening saa skaansomt som han kunde, saa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:31:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/1/0141.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free