- Project Runeberg -  Den brændende busk / I /
132

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

132
visste han, oversat til hendes tankegang blev det saa
usammensat og haardt.
Imidlertid saa hadde det jo ikke været saa farlig
som det saa ut til fra først av: «det gjør ikke noget
vondt der nu længer vel, Synne?» Han klemte paa
flekken, trykket ind mot randen av hofteskaalen.
«Litt saa. Jeg kan da kjende det,» sa hun til
freds. Øinene hendes syntes endda større og mere
spillende nu, da ansigtet var blit smalere og haken
sterkere — hun var midt i tandskiftet. Synne var
skutt ut over smaabarnsalderen, hun var smaapike
nu — opløpen, finlemmet, fort i alle rørsler. De lange
og smekkre armer og ben med litt store ledd fik fa
ren til at tænke paa groende plantestengler. Et saant
litet otteaars pikelegeme var yndig paa samme maaten
som unge dyr er yndige — folunger og setterhvalper
og gjetekillinger. Det askeblonde haaret faldt nedover
ryggen og brystet i lange halvglatte lokker.
«Papa — jeg glæder mig saan tilimorgen!» Hun
stod og hoppet.
«Jamen hvordan skal det gaa at faa dere to op i
nogenlunde tid — vi skulde kjøre klokken ni —»
Synne braasnudde og styrtet mot Ruth som kom i
døren med Helge ridende paa ryggen sin.
«Godaften, Paul,» Ruth nikket, idet hun læsset den
lille buksebjønngutten av i sengen hans. Det hvite
helforklædet hun hadde paa var drivende vaatt og
haaret hendes krøllet og fugtig av damp og svett,
«Kjære, kan du ikke gaa ned og begynde da, du maa
da være saa suiten. Det var omtrent umulig at faa
ind disse ungene ikveld,» sa hun smilende. «De var
fuldstændig vilde.»
Det var blit langt bortimot midnat før de to ende
lig kunde sætte sig tilbords i spisestuen, og temmelig
mørkt. Men de lot være at tænde lampen for ikke
at faa ind al myggen ; den var en plage her nede ved
vandet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:31:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/1/0142.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free