Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
184
saa en flek traadte frem, hemmelighetsfuldt grøn, og
streifet busker og sentblomstrende stauder.
Julies tanker kredset om Tua hele tiden, skjønte
han — uavladelig kom hun tilbake til datteren og
svigersønnen.
Paul var ikke viss paa om hun ikke overdrev Tuas
motvilje mot manden. Gud vet om ikke hun seiv,
uten at tænke over hvad hun gjorde, hadde hjulpet
til at ødelægge forholdet mellem dem endda mere,
ved at vise saa tydelig at hun næret en ren antipati
for Halstein.
Og stakkars Tua — den tiden da hun forsøkte at
finde sin egen vei bort fra morens tankeverden, som
ikke gav hende noget hun kunde leve av. Der var
ikke en eneste av dem som hadde skjønt dengang hvad
som hadde kunnet drive hende akkurat i den retning —
mot kristendom, i den formen som møtte hende nær
mest ved. Saa hadde hun altsaa møtt Halstein Garnaas;
ham hadde hun kunnet tale med om alt det hun var
optat av og som ingen hjemme interesserte sig en
døit for, allermindst naar det var Tua som vilde
tale om det paa sin ukritiske og naivt enthusiastiske
maate. Og saa hadde hun forelsket sig i ham, eller
bildt sig ind at dette var forelskelse —.
— En eneste gang i denne sisste maaneden hadde
han og søsteren kommet til at tale om slikt — det
var litet nok de hadde talt sammen da og. Men en
eftermiddag da han sat oppe hos hende paa klinikken
hadde hun spurt ham:
«Du Paul — er du blit lykkelig, synes du seiv, siden
du blev katholik?»
Han hadde ikke kunnet svare med det samme,
fordi han syntes «lykke» var saa snevert et begrep,
saa han visste ikke rigtig hvor han skulde gjøre av
det — i et saa endeløst og komplicert forhold som
det søsterens spørsmaal rørte ved.
«Lykkelig —» sa han saa. «Ja det kommer an paa
hvad du mener med det.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>