- Project Runeberg -  Den brændende busk / I /
239

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

239
naar han visste at velvillige sjæler allerede drev og
drøftet deres forhold. Det blev jo neralig hende og
ikke ham som det kom til at gaa mest utover.
Denne ideen med portrættet hadde han hat imot
hele tiden. For han hatet at se hende male daarlig,
og han krympet sig for hendes skyld, naar hun fik
daarlig kritik, for han visste hvor forfærdelig hun
tok sig nær av det i virkeligheten.
Han var meget mere glad i hende end han hadde
visst —. Og hans fortrolighet med hende hadde vel
været at leke med ilden, saa han nu —.
Men hvordan han skulde kunne gjøre slut paa den
uten at saare hende, det visste han ikke —.
Lillian skulde kjøre tilbake til Syrstad næste da
gen; hun bilte alle fire Garnaasbarna ned til statio
nen først. De virket fortrykte og likesom rede til at
forsvare sig mot overfald av alle mennesker, da Paul
hadde faat dem samlet med resten av sit reiseselskap
i en kupé.
Han gjorde sit bedste for at late som ingenting
og pratet med ungerne, men det gik bare saa som
saa; han var træt seiv og nedstemt. De andres mis
stemning smittet, saa seiv Synne og Helge var mer
kelig stilfærdige paa hele reisen. Ikke med ett ord
kom Paul sig til at nævne deres fars gifterraaal for
søsterbarna, skjønt han seiv syntes det var galt. Tie
om det slik var da paa en maate som at tiltræde
Lillians mening om det.
Endelig blev det da slut paa denne reisen; de
hadde kjørt forbi Bryn, utenfor kupévinduet glittret
byens lys opover Loelvdalen. og Paul hadde lempet
ned al haandbagagen; han stod og holdt i kaapen
for Guro — og saa fik han sagt til de to store smaa
pikerne:
«Nu maa dere ikke være saa ulykkelige da paa
forhaand. Dere kan da vite, naar far har gjort dette,
saa er det fordi han synes det var det bedste for

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:31:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/1/0249.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free