- Project Runeberg -  Den brændende busk / I /
240

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

240
dere alle. Dere vet hvor glad han er i dere. Tro nu
ikke paa forhaand at der er nogen som vil dere
vondt.»
Men han hørte seiv hvor flaut det lød. Han hu
sket jo seiv hvordan det kjendtes.
Ambjør svarte haanlig:
«Jeg vil altsaa ikke være hjemme — jeg vil paa
pensionatskole jeg! Hun har gjort det fordi hun vilde
hjælpe far med at faa os frem, sier de!» Pikebarnet
blaaste av raseri.
«Ja men da skjønner du jo ialfald, hun me ne r
det godtl»
Men uhyggen knuget ham om hjertet — alt det
vonde som ingen rigtig kan gjøre for at de gjør mot
barn! I den kvalme, overophetede kupé lugtet det av
appelsinskal og halvvaate fettlærsstøvler, og papirav
fald og frugtskal laa griset utover overalt i det døsige
lys fra taklampen. Paul kjendte alle sine plagsomste
barndomsstemninger vaagne spillevende i sig, mens han
dirigerte barna til at rydde op litt efter sig.
Pastor Garnaas var paa stationen for at møte sine
barn. Guro gav ham haanden og sa: «gratulerer,
far,» med en isnende haard, tynd stemme. Saa gratu
lerte de tre andre ogsaa, og Tov satte i at tute ilde.
Paul trykket svogerens haand;
«Tillykke, Halstein.»
De fulgtes opover perronnen, hele karavanen. Paul
følte sig inderlig lettet, da han hadde set alle Garn
aaserne forsvinde ind i en bil, presten sisst, temmelig
slutrygget. Stakkar, han var da visst bare ute for
nye vanskeligheter igjen.
Frans ventet med deres egen bil foran stationen.
Paul lot Gladys sætte sig foran hos ham og satte sig
seiv bak i vognen mellem begge børnene.
De var kommet et godt stykke utenfor byen; trær
og huser og jorder dukket op av mørket, kom imot
dem i skjæret av lygterne og for forbi. Da sa Synne
med ett — hun hadde sittet og tiet stille som en mus:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 16:47:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/1/0250.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free