- Project Runeberg -  Den brændende busk / I /
248

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

248
«Men hvis man nu møter igjen alle sine kjære, saan
som spiritisterne paastaar?»
«Saa vilde vi ikke holde ut dem heller — ikke en
hel evighet. Hvis vi skulde være dømt til at være
sammen altid i et slikt hinsides uten haab om at vi
nogensinde fik kjedet hverandre aldeles ihjel.»
Da hadde moren pludselig git sig til at graate :
«Saant skal du ikke si! For jeg vil si dig en ting,
Paul — ikke jeg heller er saa viss paa det nu mere,
at der ikke kan være noget i alt det som jeg før viste
fra mig som bare hjernespind — liv efter døden og
Gud og saant —.»
«Men kan du ikke tænke dig da,» hadde han spurt,
«at der kan eksistere noget slikt som en objektiv sand
het om Gud,»
«Aa Herregud, Paul! Hvordan skulde vi mennesker
kunne faa bare en tilnærmelsesvis objektiv kundskap
om Gud. — Vi med vore ørsmaa myggehjerner!»
— Og det kan jo være rigtig nok at tale om vore
ørsmaa myggehjerner, hvis man først tror paa en per
sonlig Gud. Og tror en paa aapenbaringen, saa kan
en nok synke ned og bekjende, at det vi kan fatte
med vor forstand er saa litet saa en kan bli fristet til
at kalde det for intet. Naar en faar dogmerne be
handlet av St. Thomas Aquinas, kan man likesom se,
hvad uutgrundelige mysterier vil si — akkurat som
en synes en kan s e rummets uendelighet, naar en ser
hele Jotunheimen staa skarp og klar og hvit av nysne
mot luften en blendende blank høstdag. — Men fra
morens standpunkt var det da en utidig beskedenhet
at tale om menneskers ørsmaa myggehjerner — tat i
betragtning hvad hun kunde ha at sammenligne men
neskehjerner med, saa er de nu ganske respektindgy
dende. Det var bare en av alle disse talemaaterne som
der er mening i, saalænge folk holder fast ved ett eller
andet kristent dogme, og naar det er git paa baaten
blir den meningsløs. Bare menneskene postulerer et
panteon av guder mellem sig og den første aarsak,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:31:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/1/0258.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free