- Project Runeberg -  Den brændende busk / I /
306

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

306
«Far — kan du ikke ringe ind til kirken da —
saa jeg kan faa den sisste olje.»
«Jo jeg skal gjøre det, Synne. Jeg skal gaa ned
og ringe til prestegaarden.»
Hans fulgte med ham ut paa trappeavsatsen :
«Du vil ikke fortælle mig at det er dit alvor vel
— med et sykt barn — at du vil hente prest og
lægge ivei med beredelse til døden etcetera?»
«Det er jo slik at det er fare paa færde?»
«Betændelsen er svært utbredt og hjertet hendes
er medtat nu. Og det blir selvfølgelig ikke bedre
ved det at du oprauntrer hende til en uavladelig række
av denslags eksalterte scener.»
«Hvis det er fare for hendes liv — saa kan jeg
ikke negte at hjelpe til, saa hun faar dødssakramenterne.»
«Jeg har aldrig maken hørt! Hadde det endda
været et voksent menneske, saa skulde jeg ikke sagt
andet end hver sin lyst. Men et barn —. Jeg kalder
det den rene sadisme, Paul.»
Paul nikket.
«Ja jeg forstaar nok at du ikke kan mene andet.»
Mens Paul telefonerte med prestegaarden stod hans
bror paa den anden side av skrivebordet og saa paa
ham med et uttryk av mørk og grundende uvilje.
«Ja hun hoster svært meget —. Ja hvis hun kan
faa ta litt vand og sveige ned hostien med, kan hun
sikkert kommunicere. — Jo jeg kan sende ind bilen
nu med det samme, saa kan De være herute klokken
tolv eller litt over —. Ja tak, —ja tak. Tak.»
Hans Selmer rystet opgit paa hodet.
Saa gik de op igjen til Synne.
« — nu og i vor dødstime, amen —nuog i vor
dødstime —.» Det kan ikke være sandt. — Indimellem
syntes hun at blunde litt mellem hosterierne. Saa laa
hun vaaken en stund, men hun sa ikke et ord. Paul
var ikke helt sikker paa om hun var klar eller ikke,
feberen var ialfald svært høi, og hun stønnet ret som
det var.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:31:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/1/0316.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free