- Project Runeberg -  Den brændende busk / II /
104

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

436
Aa Gud, aa Gud, gi mig tilbake litt kjærlighet til
dig, for jeg kan ikke holde ut at tro paa dig, naar
jeg ikke elsker dig —.
Gud vet hvordan hun har det, tænkte han en
gang —om hun ogsaa er vaaken inat. Men hvis hun
er det, saa er hun vel sagtens gladere nu end hun var
før hun fik sagt sandheten om sin kjærlighet.
Saa vilde hun vel — aaja, han visste nok hvad hun
vilde: han hadde jo sagt at han elsket hende. Saa
ventet hun sagtens at han skulde vende tilbake til
hende. Det var der ikke noget at si til; saan som
hun var maatte hun vel synes, hvorfor skulde de
ikke det?
At han ikke kunde det — det var ikke noget som
han gik i rette med Gud for. Lucy hadde han mi
stet, det kunde ikke gjøres om igjen. Der var Synne
og Helge, der var Roy og Eva Marie — der var Bjørg
ogsaa for den saks skyld og den anden manden,
Løvstø, skjønt han ikke akkurat i øieblikket kunde
føle at de var videre virkelige.
Det var for alt det som kunde ha været, hvis bare
ikke det hadde været umulig, at han nu syntes baade
Gud og verden bød ham imot.
Lucy —. Han syntes at jo mere han fik vite om
hende, des mere var det som han ikke visste. Hun
ogsaa var en hemmelighetsfuld ting som han maatte
overlate til Gud. Ja Gud vet hvad alt dette skal ende
med da.
Han ia sig paa sofaen og bredte over sig ytterfrak
ken. Den var klam og støvlerne hans var vaate, saa
han var gjennerafrossen da han vaagnet nogen timer
efter av at katten hoppet op til ham igjen.
Han flidde sig litt, saa godt han kunde — børstet
kattehaar av klærne sine og laaste sig ut.
Det var mørkt endda, der var nogen stjerner paa
den smale stripen av himmel over gaten. Det hadde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:31:36 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/2/0104.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free