- Project Runeberg -  Den brændende busk / II /
152

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

484
fik ham ikke hjera, for jeg fik ham paa sykehuset
med et brukket ben? Hans var blit sydd sammen og
gipset i juleferien, og du gik med armen i slynge
endda siden det skirendet i Hegghullet? Jeg har jo
aldrig villet plage dere med at la dere merke jeg var
ængstelig for dere. Men Gud hvor skrækkelig jeg
syntes det var mange ganger at ha lagt mig til tre
mand-ungerl Gutter skulde en ikke befatte sig med
at føde til verden, tænkte jeg ofte — enten skal en
gaa og være rædd for dem altid, eller hvis de er slik
saa en ikke behøver at være rædd for dem, saa er de
ingenting at ha —.
Du skjønner, Paul, at jeg skjønner godt du har
ikke andet gjort hele veien end det du maatte gjøre.
Du kunde ikke Ia være at hjelpe hende — ikke an
det end forsvare hende heller, da hun blev overfaldt.
Hvorfor smiler du av at jeg sier det?»
«Det er omtrent ord for ord det som pater Au
berive sa til mig. Som du ser, der er altsaa litt fæl
les grund allikevel, hvor du og vi møtes.»
Han stod i entreen hjemme paa Linløkka og tok
av sig; moren gik ovenpaa. Bjørg kom listende ut,
saa liten og saa tufs hun saa ut, i en sort kjole —
aaja, naturligvis, hun bar sorg efter Johannes. Hun
stod et øieblik — saa løp hun bort til ham, slog ar
mene om halsen hans, bøiet hans ansigt ned til sit
og kysset ham, mens hun graat ynkelig:
«Aa Paul, — aa det er skrækkelig at du skulde
komme ut for noget slikt! Tænk du som har været
saa bra og snil altid —.»
Han la armen let om hendes skulder — unegte
lig var det en lettelse at hun tok det slik. Saa længe
det varte ialfald. Han hadde gruet sig noksaa meget
til møtet med sin kone.
«Saa Pus — graat ikke saan da —» saa drog han
hende med sig ind i stuen, der Hans og Evi sat og
ventet ved thebordet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 16:47:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/2/0152.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free