- Project Runeberg -  Den brændende busk / II /
153

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

485
VIL
Fru Løvstø var blit overført til Vor Frue hospital,
og Hans Selmer som gik og saa til hende mente, at
hvis ikke noget uforutset støtte til kunde hun vel faa
komme op i løpet av en ukes tid. Frøken Alsaker
fortalte at hun hadde været og besøkt hende flere
ganger. — Marie Alsaker hadde tat imot sin chef, da
han viste sig paa kontoret igjen, som om han hadde
været borte paa forretningsreise, og alt blev naturlig
som frøken Alsaker talte om.
Paul tænkte, kanske hadde det bare været fordi
han seiv var en god del nervøs at det hadde kommet
over ham slik, den dagen da han saa igjen Lucy i
forhørsretten. Men inderst inde i ham sat vissheten
likefuldt. Det usynlige som hadde strøket mellem dem,
det hadde været døden.
Men naturligvis var det vel ikke sikkert at hun
kom til at dø, fordi om han hadde merket at noget
døde i den stunden.
Det var ikke helt let at være kommet tilbake.
Helge hadde undslaat sig for at reise ut til Lin
løkka den dagen da han kom hjem: «Jeg ser vel far
i byen imorgen.» Paul forstod. Saa møttes han og
sønnen i kirken næste morgen og talte ikke sam
men, før de kom ut i taarnet efter messens slut. Helge
sa; «godmorgen, far» •— saa snudde han ansigtet op
for at la sig kysse, saan som han hadde pleiet at gjøre
da han var mindre. Paul tænkte, det uttrykket i gut
tens øine kommer jeg til at huske, saa længe jeg le
ver — netop fordi han bare ante, men visste at han
aldrig vilde faa vite, hvor meget barnet hadde greiet
sig igjennem i denne tiden, sagtens uten at tale om
det med et menneske andet end med sin skriftefar,
og vel neppe med ham heller utenfor skriftestolen,
hvis han kjendte Helge ret.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 16:47:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/2/0153.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free