- Project Runeberg -  Biskop N.F.S. Grundtvigs Levnetsløb : udførligst fortalt fra 1839 / 2 /
814

(1882) [MARC] Author: Hans Brun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra 1861 til 1872 - Slutning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

814 Slutning.
saaledes havde peget paa, at de ikke mere kunne tabes,
kunne ikke uden videre tages op; for hver en maa der
kjæmpes. Det mener jeg derfor, at mens der ved andre
Grave lyses Fred, bør der lyse» Kamp over denne! Kamp
for det, vi elske, og elske ved ham!"
Saa kom til Slutning den aldrende Sognepræst H.
Sveistrup fra Vejen Sogn ved Askov efter Sangen:
;,Det er saa yndigt at følges ad,
Hvor banet Vejen er paa det Jævne,
Og Vejen gaar til Gud-Fredens Stad
Med al den Herlighed, Mund kan nævne."
Han dvælede ved Gnmdtvigs stille Bortgang, som Sol i
Høst gaar ned", og dermed ogsåa ved, at han havde lyst
som en Sol, dog ikke’ at han selv var Lyset, men han
vid nede om Lyset, som er Guds-Ordet, han laante
sin Tunge og sin Pen, saa det lyste gjennem hans Tale
og Skrift gjennem to Menneske-Aid ere:
Sol opstaar og Sol nedgaar,
Naar den har gjort sin Gjerning.
Gud give os at skinne saa
Som Himmellys, skjøndt af de smaa,
Da randt for os Guldterning."
Ja, han fik gjort sin Gjerning, og vi, der fikFrugt af ham,
følge ham til hans Grav uden Jammerklage, og vende
tilbage med Tak til Gud for hvad han gav os i ham, der
selv har ønsket, hans Venner yilde efter hans Bortgang
hellere tale om, hvad de havde vundet ved hans Liv,
end hvad de havde tabt ved hans Død. Heller ikke
glemte Sveistrup den ædle Dannekvinde, sat ved hans
Side, som i ægte, trofast Kjærlighed bredte Solskin med
Varme over hans Husliv i hele femten Aar. Saa op
fordrede han Medkristne til, før de skiltes, sammen at.
bekjende Troen og bede Fad er vor, og derefter sang
man en før utrykt Psalme af Grundtvig:
Guds Fred er mer end Englevagt."
Hele Følget gik nu langsomt forbi Graven; Grundt
vigs Grav er imidlertid ikke egentlig i Muld, men er
en muretHvælving, hvortil Indgangen paa Begravelses
dagen var omgivet af Blomster og Grønt. Der hviler han

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 16:49:03 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brunnfsg/2/0818.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free