Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 1. Regnet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
17
De hadde aldri sett ham rasende, men nu var
han det.
— Du sønn av en hore, ropte han, hold din be-
skitte munn! Det når ikke hit, ser du det ikke, det
har en annen retning. Det vil gå over høidene.
Stemmen hans skalv, og det rykket om munnen
hans.
Og indioen svarte redd:
— Patron, dispense. Det vil gå over høidene.
De andre samtykket mumlende.
Men de gikk allerede for å hugge bananblader, og
de reiste i hast et skur for regnet oppe i hellingen.
Det var ganske stille nu. Myggene stakk som be-
satt. Indioene slo dem vekk med trøiene sine. Så kom
det to store vindblaff, trekronene svaiet voldsomt,
og det falt noen tunge regndråper. Don Juanito tok
brillene av og kom et par skritt opover mot india-
nerne; de hadde samlet sig i skuret og satt og ventet.
— Mozos, sa han, som om det var en meget vik-
tig beskjed han kom med, — jeg blir her. Jeg rek-
ker ikke hjem. Jeg blir her.
Så snudde han igjen, og mens skyene gjemte so-
len og det mørknet over skogene og tunge dråper smalt
mot stubbene omkring ham, gjorde han noe som for-
undret dem; ban falt på kne på den oprotede jor-
den og bad.
— Herre, min Gud, ropte han. Hjelp mig! Ta
det bort. Hjelp mig, Herre, min Gud!
2 — Thorvald Thorgersen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
