Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 2. Canterburg - Donna Carmelita
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
24
henne Canterburg. Sønnen hadde hun lært op til å
holde av sin far, sa hun, hun vilde forlate verden
uten hat i sitt hjerte mot noen.
Så gav padren henne oljen.
Da han var gått, lå hun tilbake, stille og hvit i
sengen. Hun gråt fortvilet og håpløst, men hun lyt-
tet nu og da, om Canterburg som hun hadde sendt
i ærender, skulde være kommet tilbake. Da hun hørte
porten bli åpnet og så ham liste sig over patioet mot
kjøkkenet, tørret hun tårene vekk og forsøkte å være
sterk til det som måtte komme. En stund puslet han
om derute, og da han kom inn, bar han en kopp
rykende suppe i bånden. Han var taus, og han blev
stående liten og lys ved sengen mens hun drakk. Hun
tok hans hender i sine.
— GCanterburg, sa hun. Du vet at jeg skal dø.
Du vet at du snart blir alene, ikke sant? Du har
forstått det?
Han stirret på henne med tørre feberøine.
— Ja, svarte han, jeg har forstått det. %
— Du må bli sterk, Canterburg, fortsatte hun.
Og god. Som din far. Du må bli slik at jeg kunde
vært stolt av dig hvis jeg hadde fått være her. Jeg
har bedt for dig, Canterburg, og jeg vil be for dig
der jeg kommer. Gud vil hjelpe dig. Canterburg,
du tror vi vil møtes igjen, tror du ikke?
Hun måtte kjempe med sig selv, for tårene vilde
frem da hun så han forsøkte å smile.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
