Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 2. Canterburg - Min mor er en engel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
44
Da han var tolv år, pusset han fremdeles støvler,
men i noe var det skjedd en forandring. Han var
på en egen måte blitt populær i byen. Det er ikke
så godt å si hvad det var som gjorde det. Kanskje
at han var vakker, eller fordi han drev en geskjeft.
Eller kanskje det tilfelle at han en dag bar donna
Elviras kurver hjem fra markedet, og at hun gav
sig i snakk med ham på hjemveien.
Donna Elvira var alcaldens hustru, og hun var
motedamen 1 byen. Hun hadde ikke vært lenge i EI
Rosario, men hun var ung og vakker, og sefioraene
efterapet hennes kjoler. Hun sa til alcalden da hun
kom hjem, at den vesle skopussergutten var vakker.
Hun sa mere enn det. Donna Elvira sa man måtte
beundre en tolvåring som allerede drev en geskjeft
med to svenner; han hadde egentlig krav på titelen
«patron».
Plazaen lo av vitsen og gjentok hennes ord, og
så begynte folk å nikke til Canterburg. Han gikk
omkring og var til å begynne med meget forundret
over at man innlot sig med ham. Fordi han drev
sin egen forretning, begynte de for spøk å kalle ham
«maestro»» på Monterosos barberstue. Alcalden,
som alltid gjentok hvad hans hustru hadde sagt, sa
til ham:
— Man skulde egentlig kalle dig patron. Du
arbeider jo med to svenner.
Men en dag opdaget Canterburg at de som lo mest
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
