Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 2. Canterburg - Min mor er en engel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
46
hans mors quetzaler gikk med til kjøpet av dyrene.
Så begynte han caleroens slitsomme liv. Han kjøpte
kalk i Tierra Fria og bragte kalken den lange vei
over ljanoen, forbi vulkanrekken, til kaffesonen og
kysten. Han gikk inn i caleroenes friskare, hvis
muldyr beiter avgiftsfritt på plantasjer og i potreros,
og som overnatter ved veikanten, i skogen, hvor det
kan falle sig på den seks dagers lange vei fra Tierra
Fria til La Costa. Overalt er kalken velkommen,
indianerne trenger den til sine tortillas, plantasjene
til sine nybygninger, byene til sine murer og hus.
Ofte er det kalknød i Guatemalas lavland. Da tjener
caleroen gode penger.
Hver annen uke svinget Canterburg inn på plazaen
med sine tre muldyr og lesset av utenfor Leals tienda.
De aller yngste sefioritas begynte å kaste sine øine
på caleroen. Når han red gjennem gaten, ropende
og plystrende til sine muldyr, kikket de efter ham
gjennem gitteret, for han var blitt meget vakker.
På de lange dagsreiser over ljanoen hadde tropens sol
og slettens blåst brunet ham, og midt i det brune
unge fjes var dette besynderlige smilet og de to
mørkeblå øinene han hadde efter sin far, gringoen.
Da Leal en gang så ham tale med kommandantens
datter, sa han:
— Den guttungen lager skandale her en dag!
Da han badde vært calero i tre år, inntraff noe
som nær hadde endret byens gode mening om ham.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
