Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 6. Kain
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
153
tid fulgte henne, hun var studenterklassens eneste
kvinnelige elev med gule fingertupper.
Fire og tyve år gammel var hun da livet bød
henne posten ved den femdelte skolen i en av Norges
fjelldaler.
— Du finner sikkert noen kjekke mennesker du
kan slutte dig til deroppe, trøstet faren henne da
han sa farvel på stasjonen.
Men Bitteba fant ingen bun kunde slutte sig til.
Hun forsøkte, men forsøket falt uheldig ut. Det
var bare få gårder 1 avdalen, og alle i bygden var
i familie med hinannen. Inngifte hadde langsomt
og sikkert ødelagt bøndene, Bitteba merket det på
skolen. I den ene klassen sin hadde hun ett eneste
lyst hode, åtte dårlig begavede hjerner, tre hvor det
var nokså dunkelt og en hvor det var stummende
mørkt.
Det var en gutt, en kjempe med hvitt hår og
røde øine, som hadde gått syv år på skolen og satt
i fjerde klasse fremdeles. Bitteba bad til Gud for
den gutten.
Hun satt og sturet en uke på bondegården hvor
de hadde losjert henne inn, så bestemte hun sig for
å følge farens råd og gikk ut for å finne noen hun
kunde slutte sig til. Hun prøvde først blandt sine
kolleger. Det gikk ikke videre godt. Det var syv
mannlige og to kvinnelige lærere i kommunen, og
Bitteba gikk til lærarlagsmøte med et lite fattig håp
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
