Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 6. Kain
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
154
i sitt ærlige guvernantehjerte. Hun blev skuffet.
I det lokale lærarlaget fant hun blomsten av dem
som har gjort seminarist til et økenavn ber i landet.
To av de mannlige lærere luktet av pultost, en av
smurt fettlærsskotøi, tre hadde vært hos barberen
og duftet landsens barber, og den syvende tygget
tobakk og hadde brune veier i skjeggstubben. Han
spyttet selvbevisst i krokene. Den ene lærerinnen
stakkar, hadde glassøie og middelskoleeksamen. Hun
var sprogdyktig, oplyste hun, da Bitteba snakket
med henne. Senere belærte hun et par av lærerne om
ord og ords oprinnelse. — Potet, sa hun — dansk:
kartoffel. Det var egentlig et tysk ord. På tysk
hette det pantoffel. Bitteba opgav henne som beste-
veninde.
Hun gikk betuttet hjem og tenkte på sine kolleger,
og følte med et visst vemod at til deres lykkelige
nivå skulde det aldri lykkes henne å trenge ned.
Bøndene i bygden fant hun det vanskelig å kom-
me inn på, og så blev hun gående der alene. Hun
slet og arbeidet med alle de dunkle hjernene i klas-
sen sin, men hun følte sig aldri overvettes kalt til
lærergjerningen, aldri begeistret, aldri inspirert. Av
den grunn var hun misfornøid med sig selv, der hun
gikk den lange skoleveien frem og tilbake to ganger
om dagen og snøt sig til sine fem forbudte «Black
Cat» på den folketomme veien. Hun pleide å gå
tidlig hjemmefra og sent hjem igjen, og hun gikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
