Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 6. Kain
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
156
sving mellem junglens kjempetrær. Den hvitbårete
hadde apearmer. Somme tider skar han tenner.
Stakkars ham, tenkte Bitteba.
Idioten hadde forelsket sig i tall. I ett bestemt
tall. I tallet 28. Hvad hun enn spurte ham om,
fikk hun alltid det samme svar. 28, sa han.
En eneste gang hadde hun sett et glimt av for-
stand i øinene hans. Det var engang i en botanikk-
time, de hadde om rug og hun hadde vist klassen
et aks og spurt hvad det var for noe.
Da lyste idiotens øine med forstandens lys. Det
buldret fra nederste benk.
— Kønn, sa han.
Men likeså fort sluknet lyset i de røde øinene, og
han vendte igjen tilbake til sin egen tid, tusener av
år før Cro-Magnon-mannen fant på å pryde veggene
i hulen sin med tegninger 1 sort og rødt.
Åtte og tyve!
Så langt var hun kommet i sine betraktninger
da det hendte noe.
Hun opdaget plutselig at det lå en ung mann i
den gressgrodde veigrøften, et stykke fremme, hvor
det stod stabbestener for skråningens skyld. Han
glodde på henne. Da hun kom nærmere opdaget
hun at det var hennes cigarett han interesserte sig
for. Hun opdaget noe annet også. Fyren i grøften
var meget, meget pen. Han var slett ikke verst
klædd, hadde en lurv av svart hår frem 1 pannen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
