Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 6. Kain
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
153
ganske langsomt for å ha veien for sig selv, mens
hun lot de tynne velstoppede gå op i røk mellem
bjerkestammene.
Slik var det også denne morgenen.
Hun var tidlig ute, og hun røkte som ellers. Hun
var fattig på gleder som sagt, og da cigaretten var
halvrøkt og den verste nikotinhunger stillet, begynte
hun å lete 1 sin lille verden efter andre lysglimt ved
tilværelsen. Det var ikke mange. Det var kanskje
bare det ene: klassens lyse hode, den vesle vakre inn-
flyttergutten, som klarte både tidsmål og telle-
enheter på egen hånd. Men den vesle gutten var
også et syn. Hadde man latt lokkene hans vokse
og klædd ham i kniplinger, blått fløiel og sviklede
silkestrømper, kunde han vært «The blue Boy».
Hun gikk langsomt, ganske langsomt bortover
den gresskantede veien med den halvrøkte cigarett
mellem to fingrer, og smilte.
Men øieblikket efter var hun alvorlig igjen. Hun
hadde husket idioten på siste benk. Hun hadde
opgitt ham for lenge siden. Han kunde ikke lese,
hadde aldri lært det, han kunde i det hele tatt ingen
verdens ting, for han var helt sløv. Veldig og hvit-
håret døset han nederst 1 klassen med røde øine og
åpen munn.
Bitteba forestilte sig at han befant sig tusener av
år tilbake 1 tiden i en verden hvor menneskene enda
var dyr og hadde apearmer, med veldige krefter til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
