Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 7. Isaksen og de blaa øine
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
164
dagen. Klikken møttes hos Lotten. De spleiset til
whisky og likører, snakket litteratur og pimpet litt
— for å følge de store forbilleder — og de danset.
Lotten med kineserfjeset var en utmerket vertinne.
Av og til blev det et helt kalas av det. De kalte det
«småmoro». De slo mange kjedelige vinterkvelder
ihjel på den måten.
Det var også en annen klikk på stedet. For det
meste sunde ungdommer, «sportsgal» ungdom. De
sportsgale foraktet den litterære klikk. De brydde sig
ikke en døit om Hemingway, de syntes han skrev
som en tullebokk, og leste de noe, leste de Lars Han-
sen. Sig imellem betegnet de Isaksen og hans venner
som «kav gærne». Og for Isaksen og hans klikk
var på den annen side de sportsgale som maur sett
fra et kirketårn. De så ned på dem fra svimlende
høider, med forstående blikk og av og til med et
tolerant resignert smil.
En ting hadde klikkene felles. De likte de samme
grammofonplater, den samme dansemusikk. Äv og
til forvillet et par av de sportsgale sig over til Lot-
ten og danset der, for hun hadde «sånn god grammo-
fon». De nød de nye danseplater, drakk klikkens
whisky og bar over med dens skavanker. For Isak-
sen og hans venner hadde sine skavanker. Egentlig
hadde de grunn til å misunne sportsungdommen. Le-
gemlig var de nokså havarerte alle sammen. Kanskje
det var derfor de dyrket litteraturen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
