Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 7. Isaksen og de blaa øine
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
165
Det er ikke bare hos Hemingway at det forekom-
mer invalider. Man behøver ikke å ha vært 1 kri-
gen for å bli ødelagt. Det er masser av invalider på
småstedene mellem Drammen og Kongsberg. Klik-
ken kunde opvise adskillige legemlige mangler. Der
var som før nevnt Isaksens hjertefeil, — der var
også dårlige lunger, sure nyrer, mavesår, — og der
var et stivt ben.
— Og når noen av de sportsgale er her, pleide
Isaksen å tilføie, har vi åndssvake også.
Foruten alt dette tellet klikken en ung frue mel-
lem sine medlemmer. Hun hadde det legemlige i
behold, men hun var 1 firtiårene, og hun syntes
Pelikan var så sympatisk. Men Pelikan elsket en an-
nen. Pelikan var han med benet.
Så underlig det høres: de hadde grunn til å mis-
unne sportsungdommen, men de gjorde det ikke.
De var sig selv nok. De syntes de var kommet så
langt. Og så hadde de litteraturen.
— Hos dig møtes vrakene, sa de når de møttes hos
Lotten, og så så de henrykt på hinannen og nød sig
selv. De vrengte sitt indre ut til almindelig besku-
else og hentet støttende argumenter fra bøkenes
verden, — Tom Kristensen og Hemingway. De satt
i dype gode stoler og snakket om livet og om sig
selv, mest om sig selv. Om sine oplevelser, sine lidel-
ser og sine forelskelser. Der var alltid et virvar av
ulykkelige forelskelser innen klikken.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
