Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hallo Norge!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hallo Norge!
L¢grdag den 11. desember 1948
klokken 12 middag blev det satt nok
en milepel i Canadas historie. På det
tidspunkt underskrev man i Ottawa et
dokument som den 31. mars iår vil
gjgre New Foundland, det eldste
dominion i det britiske verdensrike,
til Canadas tiende provins.
Ceremonien fandt sted i Senatsalen
i den canadiske parlamentsbygning.
I flere maneder ‘hadde en delegasjon
fra New Foundland forhandlet med
den Canadiske regjering om nzrmere
betingelser for sammenslutning av
de to land. Forhandlingene hadde
vert vanskelige. Det var mange
innviklete enkeltheter 4 fastlegge.
Men man kom til slutt til enighet
og det historiske dokument blev
undertegnet. Hgytideligheten var
stille og verdig. Den var ikke omgitt
av fanfarer og stahei. Det canadiske
ministerium og delegasjonen fra New
Foundland krysset Senatsalens rgde
teppe og inntok sine plasser. Tilstede
var ogsa mange utenlandske diplo-
mater, presse, radio og ikke à for-
glemme, Canadas store, gamle mann,
forhenværende premierminister Mac-
Kenzie King.
På Canadas vegne talte först
premierminister Louis St. Laurent.
Han utbragte en hyldest til Mac-
Kenzie King, som hadde gjort en
stor del av arbeidet for New Found-
lands tilslutning til Canada. Derefter
gikk man over til à diskutere de
vanskelighetene man hadde måttet
overvinne under forhandlingene. Han
fremhevet at problemene var meget
mere innviklet nå enn de var i 1867,
da det moderne Canada blev grunn-
lagt. Allerede den gang hadde man
forutsett at New Foundland för
eller senere vilde slutte sig til det
canadiske forbund. Det hadde vart
lenge, men na var man kommet til
malet.
Fiskeveret Pouch Cove päx Newfoundland.
New Foundland, som ligger som en
gigantisk bglgebryter der hvor St.
Lawrence bukten apner sig mot Atlan-
terhavet, har en befolkning pa 320
tusen, hvortil kommer 6000 i Labrador,
som siden 1927 offisielt har hgrt under
New Foundland. Landet er for stér-
steparten skogkledt lavland, over-
strddd med sjger, elver og myrer. Det
hgveste fjellet, "Gros Morne”’ er bare
810 meter hgyt.
New Foundland passer godt inn
i Canadas gkonomi. Hovedindustrien
er torskefiske pa bankene, skogsdrift
og tilvirkning av tremasse og papir.
Tradisjonelt har New Foundland
kjopt ferdig produserte varer fra
England og i de senere år også
innfgrt adskillig fra De Forenede
Stater, men New Foundlands marked
ventes na, pa grunn av at tollgrensen
mellom de to land vil bli borte, à
komme de canadiske produsenter til
gode.
Gander, den internasjonale fly-
plassen, er kanskje det stedsnavn pa
New Foundland som er best kjent
ute 1 verden. Gander benyttes av
nesten alle de stgrre transatlantiske
flyselskapene og har over tusen land-
inger pr. maned.
ly
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
