Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hallo Norge!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hallo Norge!
Canadierne er bade en arbeidsom
og industriell nasjon. Men arbeidsom-
het og flid alene gjorde ikke Canada
til den tredje stgrste av verdens
industrielle og kommersielle nasjo-
ner, og gav Canadas folk den nest
hgyeste levestandard av jordens folk
nest etter De Forente Staters. Den
hgye industrielle stilling som landet
inntar, er oppnadd gjennem mange
faktorer: Tilgangen av râmaterialer
fra utallige rike naturkilder bade i
Canada og De Forente Stater, den
canadiske arbeiders dyktighet og ar-
beidsvilje, de næringsdrivendes vidsyn
og organisasjonstalent, de Nord-Ame-
rikanske finansmenns tiltro til sunn-
heten 1 canadiske investeringer, samt
adgangen til a lane amerikansk tek-
nisk erfaring og teknisk personell.
Pa under tredve ar har den cana-
diske gkonomi gått over fra hoved-
sakelig à vere avhengig av jordbruk,
skogsdrift, fiskeri og grubedrift, til
en gkonomi som har raffinering av
ravarer og fabrikasjon av en mang-
foldighet av forbruksvarer som sitt
viktigste grunnlag.
Noen fa tall vil illustrere den
framgang som industrien har gjort
innen den canadiske gkonomi. I 1919
var jordbruk landets viktigste nerings-
vel og ydet 44% av den totale netto-
verdi av forbruksproduksjonen mot
33% for fabrikkdrift. Innen 1939 var
dette forhold blitt omvendt: Fabrikk-
driften ydet 41% mot jordbrukets
23%. For krigens slutt i 1945 hadde
fabrikkdriften ¢gket sitt forsprang til
52%, mens jordbruket, til tross for
store bidrag med mat til millioner av
mennesker ute og hjemme bare kom
opp i 21% av nettoproduksjonen.
Denne tendens har vedvart 1 etter-
krigstiden.
Canadisk industri framstiller idag
en hel rekke varer som tidligere ble
importert fra De Forente Stater.
Av slike varer kan nevnes jet-motorer
Fra et stalverk 1 Hamilton, Ontario.
og kulelagre, og varierer fra vinyl-
tepper til blonder, fra ethylenglycol
til ekstrakter og meget annet.
I andre varer som blir framstillet her
i landet har vi vert istand til à redu-
sere innférte deler ganske betrak-
telig. Ett firma for eksempel, har
nedsatt de innfgrte deler i en radio
fica pel OO nl TAN, OT et anne
firma i kjdleskap, fra $ 70.00 til
$ 36.00.
Ett resultat av de lave framstillings-
omkostninger her i Canada na, er at
vi er begynt à utfgre varer til De
Forente Stater som vi tidligere
pleide a innfgre, som for eksempel
noiseless skrivemaskiner, rustfrie stal-
rör, acetylen-sverte og barnevogner.
Til oversjgiske markeder som för
var dominert av amerikanske varer,
utfgrer vi optik, elektriske varmeele-
menter og automatiske vaskemaski-
ner blandt annet.
Canadas Internasjonale Varemesse
vil 1 ar som ifjor bli holdt i Toronto
fra 30. mai til 10. juni. Det viser seg
at utenlandske produkter og utstillere
pa Varemessen i ar er större enn tidli-
gere. | 1948 representerte canadiske
produkter 60% av utstillingens varer
mot 40% av fremmed opprinnelse.
I ar er forholdet omvendt.
17
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
