Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hallo Norge!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hallo Norge!
Den kanadiske professor dr. Stephen
Leacock, har i sin bok: Canada,
grunnlaget for dets fremtid, gitt bl. a.
félgende beskrivelse av nordmennenes
delaktighet i oppdagelsen av Amerika,
og kanadiernes syn pa de skandi-
naviske folk i dag:
Det syntes nesten som uundgaelig
at nordmennene-engang ville komme
til A stgte pa det amerikanske konti-
nent fra Grénnland. En slik overfart
ville ikke avskrekke disse menn med
sine store Apne bâter, ofte over 70 fot
lange, sterke og sjédyktige, drevet
frem med ârer og svere firkantete
seil. Disse karene hadde lagt ut pa
det Apne havet fdr, og de kunne gjgre
det igjen.
Rett vest for landnamskolonien pa
Grgnnland là munningen av Hudson-
bukta, bare 600 sjgmil unna. Mot s@r-
vest til munningen av stredet ved
Belle Isle, som leder til St. Lawrence-
gulfen og hjertet av Canada, var det
800 sjgmil.
Det var intet som hindret nord-
mennene fra à oppdage Amerika, og
de gjorde det. Beretningen om dette
er skrevet i de gammelnorske sagaene
og i Landnamsboka pa Island. Tilfel-
digheten viste veien. Bjarne Herluf-
son styrte for langt sär pa en reise fra
Island i aret 986, og kom til en lang
lav kystlinje uten fjell i sikte. En
kraftig sénnavind drev skipet tilbake
til Grgnnland på fire dager. Etter
Bjarne kom Leif, sénn av Eirik den
Raude som grunnla kolonien pa
Grgnnland. Leif FEiriksgn kj@pte
Bjarnes langskip seilte vestover fra
Grgnnland i året 1000 med 35 mann
ombord. De så först et land dekket
med sng, med svere steinheller i
strandkanten og store gde fjell 1
synsranden. Leif kalte landet Hellu-
land, og det er ingen tvil om at det
var Labrador som han så.
Leif og mennene hans seilte videre
sgrover. De tok land igjen på et sted
hvor hvite sandstrender strakte seg
nord og sgrover og hvor tett skog
Led
7 {BAFFIN
Oo 2 BAY GREENLAND
Le NU One Ie ER PARTIE ICELAND CIRQUE
D, =) i) NE EE En Le
EVE ">
> €
FAROE IS.
: Baa
IR Ne
£
in
HUDSON
Bay 5 À SHETLAND 15.6 = 2
AN TL AI FIG Ai NORT (0)
HELLULAND RTE a
Ne isiese D
ny &
O Y I
1 S Ne
<
Ry VINLAND? OCEAN
Qverst: Vikingenes antatte rute via Grénnland
til väre dagers U.S.A. og Canada. Nederst:
Vikingsverd, skjoldfeste og gks funnet ved
innsjgen Nipigon i Ontario.
vokste helt ned til strandkanten. De
kalte landet fon Markland. Det
kunne ha vert Newfoundland eller
Cape Breton eller Nova Scotia. Det
er urad a avgjgre hvilken av stedene
det var. De seilte sérover igjen med
en nordgstlig vind i seilet, og to dager
senere tok de land et sted som hver
skolegutt na vet ble kalt Vinland.
Der ble gjort mange tokter til Vin-
land i arene som fulgte og Torfinn
Karlsemne opprettet en koloni 1
Vinland i aret 1007 med 160 mann
hvorav flere hadde kone og barn med.
Iallfall ett barn ble fgdt i Amerika,
den fgrste hvite amerikaner. Men
kampene med de innfgdte som aldri
ville mgte i âpen strid, skrellingene—
som de ble kalt, tvang tilslutt de over-
levende til a dra tilbake til Guds land,
til skinnende sng og is, hvor ingen sni-
kende rédhud lurte bak stammene.
Selv om nordmennenes opphold 1
Amerika var et lukket kapittel i
Arhundreder, så har det for oss her i
Canada, skriver professor Leacock,
mer enn bare en akademisk og his-
torisk interesse. Det har direkte
forbindelse med vâr fremtid. Vi vil ha
nordmennene tilbake igjen, skriver
professoren. Av alle de nasjoner som
har kommet hit for à sla sig ned
iblandt oss, er det ingen som landet
er bedre skikket for enn de skandina-
viske folk. De er pa en mate mer
kanadiske enn vi er selv, skriver
professor dr. Stephen Leacock.
17
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
