- Project Runeberg -  Bjørnstjerne Bjørnson. Hans Barndom og Ungdom / Anden, gennemsete og forøkede Utgave Første Del 1923 /
20

(1907) [MARC] Author: Christen Collin
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

20

aar blev ogsaa en anden norsk kjæmpe, Henrik Wergeland,
teologisk kandidat. Han var forresten 10—11 aar yngre end
Peder Bjørnson. Ogsaa en tredje velvoksen kar, Kjelstrup,
var tilstede. Det var denne sidstnævnte, som senere, da han
var prest i Aal, sørget for kirkefreden paa en meget rask
og kraftig maate. Da en fuld mand begyndte at ta altfor
aktiv og høirøstet del i gudstjenesten, løftet presten op
samarien, skrævet over alter«gjærdet og bar den fulde mand
ut av kirken efter een arm. 1 det nævnte kandidatlag blev
stemningen tilslut saa høi, at disse kraftkarer fik en uimot«
staaelig lyst til at maale kræfter. Først skal Kjelstrup ha
kastet Henrik Wergeland paa dør, hvorpaa Peder Bjørnson,
som var den ældste i laget, kastet Kjelstrup paa dør! Den
21«aarige Henrik Wergeland tok forresten allerede i det
samme aar og i begyndelsen av det næste aar sit mon igjen
ved at avlægge en kraftprøve, som de andre ikke kunde
gjøre ham efter, da han skrev sit kjæmpedigt «Skabelsen,
mennesket og Messias», paa 720 sider.

Der er ingen tvil om, at følelsen av at ha en kjæmpe
til far har spillet en rolle i Bjørnstjerne Bjørnsons fantasi
under hans opvekst. Da Peder Bjørnson mange aar senere
kom som prest til Søgne, i det kristiansandske, forbauset han
sin nye menighet ved at løfte den ene rugtønde efter den
anden, som om det var en let sak. Og en ny plog prøvde
han ved selv at trække den, saa folk blev rent forfærdet.
Ogsaa hans røst var usedvanlig vældig, naar han lot den
tone med fuld kraft. I Romsdalen har jeg hørt gamle folk
fortælle, at man kunde høre hans prækener likegodt uten»
for kirken som inde. Og da han talte ved en henrettelse
inde i Eidsvaag, kunde man høre hans røst paa alle gaar»
dene rundt hele bugten.

Digteren har fortalt mig, at hans far ikke selv hadde
begrep om, at han egentlig var saa overhændig sterk. Naar
sønnen beundrende sa til ham: «Hvor sterk du er, far!»
— svarte denne: «Nei, men min bedstefar, han var sterk!»

Denne bedstefar, digterens oldefar, Peder Bjørnson
Ske eller Skei (1739-1779) blev gift med Mari Peders*
datter Øistad, hvis far oprindelig var fra Slette i Heidal i
Nordre Gudbrandsdalen. Denne gaard, Skei i Hof sogn
i Søndre Land — en odelsgaard siden sagatiden, hadde han
arvet efter sin far, Bjørn Pedersøn Skei (1705—1744) og
fra sin farfar Peder Matsen Lomsdalen (1676—1732), som
eide to ret store gaarde, Nordre Lomsdalen paa den vestre

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:26:48 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ccbjornson/1-1923/0032.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free