Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
29
Intet saa sterkt som din synsring av fjeld,
intet saa fint i en sommerlys kveld.
Molde, Molde,
tro som en sang
nynner du paa min gang.»
Som en melodi, der hænger fast og ikke vil slippe en, saa»
ledes har denne dramatiske kontrast i naturen fulgt ham gjen»
nem hele livet, fordi han hadde den i sin egen natur. Ikke
ganske ulik to
stundom kjæm»
pende, stundom
samklingende
temaer i første
sats av en sonate
eller symfoni.
At forene disse
to grundformer
av kraft kom
for Bjørnson til
at staa som den
høieste form av
samklang.
Han, som
allerede oppe i
Kvikne hadde
hørt saa meget
fortælle om
kjæmper og
slagsmaal, som han selv sier i «Blakken», kom til at til»
bringe sin barndom ved en fjord, der forekom ham at
være en inderlig godslig kjæmpe, som undertiden
kunde bli vred. Og fjeldene hadde noget av den samme
tause, tilbakeholdte kraft, som han fandt hos de norske
bønder, og først og fremst hos sin far.
«Hvor jeg ogsaa lar øiet vandre,
den ene bergkjæmpe over den andre,
den enes lænd ved den andres skulder
og dette til ytterste himmelbrynet.
Vi staar og venter et verdensbulder;
den evige stilhed forstørrer synet.»
Nesset prestegaard med tilliggende jord og skog optar
et bredt nes, som skyter frem mellem de to inderste bukter
av Langfjorden, kaldet Eidsvaag og Eirisfjorden. Bjørnson
Nesset (med prestegaarden svakt synlig tilvenstre).
Fot. DM, Molde.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
