- Project Runeberg -  Bjørnstjerne Bjørnson. Hans Barndom og Ungdom / Anden, gennemsete og forøkede Utgave Første Del 1923 /
30

(1907) [MARC] Author: Christen Collin
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

30

har selv beskrevet stedet: «Her paa Nessets prestegaard,
en av de skjønneste gaarde i landet, som den ligger der
bredbarmet mellem to møtende fjorde med grønt fjeld
over sig, fossefald og gaarde paa den motsatte strand,
bølgende marker og liv inde i dalbunden, og utover langs
fjorden fjelde med nes i nes skytende ut i sjøen og en
stor gaard ute paa hvert, — her paa Nessets prestegaard,
hvor jeg kunde staa i kvelden og se paa solspillet over
fjeld og tjord, til jeg græt, som om jeg hadde gjort noget
ondt, — og hvor jeg paa mine ski nede i en eller anden
dal pludselig kunde stanse som trollbunden av en skjøn«
het, av en længsel, som jeg ikke magtet at klare, men som
var saa stor, at jeg ovenpaa den høieste glæde følte den
dypeste indestængelse og sorg, — her paa Nessets preste«
gaard vokste mine indtryk, men et av de livligste var det,
jeg fik av Blakken; ti her vokste ogsaa han, blev en
kjæmpe og gjorde kjæmpeverk.»

Derefter følger, i Bjørnsons lille fortælling, den mester«
lige skildring av dyrekampene, mellem hest og hest
og mellem hest og bjørn. Livet i naturen var nemlig ikke
altid saa ganske idyllisk, der hvor Bjørnson tilbragte sin
barndom. «Næsten hver sommer var der bjørn i marken,
som slog ned mange kjør og sauer for os og andre. Ret
som det var, hørte vi gjætergutten nidhauke og buhunden
halse; da ringtes med klokken, arbeidsfolkene kom løpende,
og op i marken med geværer, økser og jernstaure; men de
kom i regelen for sent; enten hadde hunden alt jaget
bjørnen, eller ogsaa var kreaturet nedslaat, før hjælpen
kom. Hestene kunde bedre hytte sig; men det hændte
dog nu og da, at han dræpte en hest enten ved at lokke
ham ut i en myr, hvor hesten sank i og blev et let offer,
eller ved at faa ham paa jag, saa han styrtet ut over et
sva.» Det store slag oppe paa myren mellem bjørnen og
Blakken, som kjæmpet til forsvar for hoppe og føl, og
slagmarken med de nøiagtige avtryk av bamsens pels, maa
ha git den for alle indtryk mottagelige gut en levende
følelse av den «naturens krig», hvorom Darwins store verk
senere fyldte alle tænkendes sind. Mens Henrik Wergeland
var vokset op i en langt mere idyllisk natur, især paa
Eidsvold og omkring Kristiania, hvor befolkningens større
tæthet gjorde dyrelivet tamt og ufarlig, fik Bjørnson like
fra først av et mere realistisk syn paa naturen. Minder
fra det veirhaarde Kvikne fulgte vel ogsaa, blandt andet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:26:48 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ccbjornson/1-1923/0042.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free