Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
85
væsen; stormende heftig, naar noget bevæget ham, god«
modig og kameratslig.....altid færdig til at indløse med
handling, hvad hans mund udtalte. . . . Hvor var han vel«
talende den tid! Han laa med hele sin person i talen; ingen
beregning om virkning eller bifald; et rivende, ustanselig
fossefald i alle regnbuens farver.....Han var republikaner
til fingerspidsene og burde sikkerlig været utvist av landet
tillikemed Harro Harring
Bjørnson var naturligvis med
blandt de ivrigste protestanter
paa Klingenberg mot denne
voldshandling. Han var tilstede
paa bryggen, da denne stakkars
«farlige» mand blev sendt avsted,
graat av harme og holdt «opvig«
lende» taler til folket.»
Det var midt under «Thra«
niterbevægelsen», en norsk efter«
dønning av februarrevolutionen,
da Marcus Thrane, den miskj endte
og senere uretfærdig dømte
grundlægger av kampen for de
norske arbeideres, særlig hus«
mændenes ret, skræmte borger
og bonde ved sit radikale pro«
gram og ved en agitation, som mot hans vilje ledet en«
kelte til voldshandlinger. Og netop i denne farlige tid kom
Harro Harring med et drama rettet mot selve kongedømmet—i
likhet med Bjørnson 27 aar senere. «Testamentet fra Åme«
rika» —saa het Harrings politiske drama—var rigtignok ufarlig
ved sin svakhet som kunstverk; men Kristiania stiftamtmand
og justisdepartementets chef var i denne tid ikke til at spøke
med. Baade Ibsen og Vinje deltok sammen medBjørnson i de«
monstrationerne til fordel for den forfulgte republikaner.
For alle de tre digtere blev det av stor betydning, at de kom
paa en saadan tid til Kristiania, at de fik opleve denne
kortvarige opblussen av revolutionære ideer og den derved
fremkaldte reakt on, som gjorde det politiske liv tamt og
forsigtig i næsten hele resten av femtiaarene. Vinje og Henrik
Ibsen fik ved synet av de fordums liberales spøkelsesfrygt
overfor socialismen og republikken en bestyrkelse av sin
satiriske og kritiske, «heiniserende» retning. I forening med
Paul Botten«Hansen, den senere berømte kritiker og biblio«
Marcus Thrane.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>