- Project Runeberg -  Bjørnstjerne Bjørnson. Hans Barndom og Ungdom / Anden, gennemsete og forøkede Utgave Første Del 1923 /
89

(1907) [MARC] Author: Christen Collin
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

89

netop paa grund av byens litenhet saa let kom hinanden ind
paa livet, og hvor næsten alle maatte træffe sammen med
alle, stiftet han venskabelig forbindelse til to sider. Til
den ene side med de kritiske «tvilebrødre» i Botten»Hansens
og Vinjes og Henrik Ibsens kreds. Ogsaa med den sidste
stod han paa en god fot, skjønt endnu ikke i nogen nær
forbindelse, da Ibsen allerede i 1851 reiste til Bergen for
at virke ved Ole Bulls teater. Senere, da Bjørnson som
teaterkritiker hadde slaat til lyd
for «Gildet paa Solhaug» og
«Hærmændene paa Helgeland»,
blev forholdet saa venskabelig,
at Bjørnson blev fadder til Ib*
sens eneste søn. Ogsaa med
Botten-Hansen stod Bjørnson for
det meste paa en ret venskabelig
fot og deltok senere av og til,
omend ikke ofte, i de litterære
sammenkomster paa hans væ=
reise, i «Hollænderne»s kreds,
hvor Henrik Ibsen kunde være
saa snaksom, at han fik tilnavnet
«Geert Westphaler». Allerede nu,
i skoletiden hos Heltberg, læste
Bjørnson naturligvis «Andhrim»
ner» og Botten*Hansens forsøk
paa en ironisk»overlegen skildring av det norske bondeliv
i den ufuldendte skisse «Norske mysterier».

Men til den anden side knyttet Bjørnson kanske en vel
saa venskabelig forbindelse med troens og begeistringens
mænd som Ole V i g, fra 1852 av «Folkevennen»s redaktør
og en elev paa een gang av Wergeland og Grundtvig,
Nordens to store saamænd. Her var just noget for Bjørnson,
hvis far var glad i Grundtvig, og hvis mor hadde fortalt
ham om, hvad den norske Grundtvigianer, presten Wexels,
hadde lidt.’ I 1851 var Bjørnson med i folkestimmelen, da
Grundtvig, iført en blank matroshat, steg iland i Kristiania
for at delta i det tredje nordiske studentermøte. Bjørnson,
som endnu ikke selv var student, stod og saa paa studen»
ternes tog og hørte Grundtvig tale fra en balkon eller et
aapent vindu og fik et uutslettelig indtryk av hans vældige
bredde og urkraftige vitalitet.

1 Ifølge mundtlig meddelelse fra Bjørnson.

Grundtvig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:26:48 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ccbjornson/1-1923/0101.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free