Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
111
ere, meget mere vel opdragen og ærligheten selv! Han
adde av Bjørnson faat carte blanche til indkjøpene og
en rund sum til bestridelse av disse. Allikevel forsvandt
han en dag for aldrig mere at vise sig, da jeg i al venlig»
het anmodet ham om regnskapsavlæggelse. Hvormange
gange siden, monstro, er Bjørnson blit narret av folk,
som han har trod paa?
Snart leiet Christian Kahrs fra Bergen et værelse ved
siden av vort med dør imellem, Adam Øwre et i anden
etage, Bjørnsons bror Petter og skuespiller Bye hver sit i
tredje etage, Blackstad et i et nabohus. Joachim Lindholm
bodde ikke langt ifra. Det var en hel koloni.1 Jonas Lie
var det aar hjemme og laa nu med brukket skinneben og
skrev lystige breve til os. Vort husvæsen i denne koloni
blev ordnet efter bestemte regler, og Kahrs ansatte sig
selv som major domus. Det var en streng herre. Hans
skjeggede fjæs behøvet tilslut om morgenen kun at vise
sig i døren for i en fart at faa os op av sengen. Vi
visste, at der ellers ubønhørlig vanket koldt vand over
hodet. Klokken syv skulde nemlig alle mand være ved
frokostbordet, som nu pranget med kaffe og en (hel)
teske til mands. Klokken 8 gik vi til vort arbeide for
atter klokken halv tre at samles til middag i vor egen
stue. Efter kaffen, som Bjørnson, der nu var Crøsus, trak«
terte det hele selskap med, atter arbeide til klokken seks
eller syv, da kameraterne begyndte at indfinde sig, til
daglig den faste stok, saa den ytre, mere løse kreds og
desuten mere eller mindre tilfældige besøkende. Det var
en mangfoldighet, og det kan ikke negtes, at ogsaa Friele2
var deriblandt, om maaske kun en enkelt gang. Enhver,
som vilde, kunde faa mat — smørrebrød og te; forresten
kun tobak. Engang iblandt blev der spillet whist, men
somoftest gik samtalen altfor livlig omkring i værelserne,
til at kortbordet kunde faa ro (derfor drev vi, skam at
si, av og til med en liten kaffewhist om eftermiddagen).
Dette var det billede, vore værelser frembød, naar vi var
hjemme. Var vi ute, var vi det næsten altid sammen, enten i
teatret eller andensteds, og det var vistnok en ikke ual«
1 fDe allerfleste, Lindseth selv, «Kahrs den sterke», August Koren
(senere overlæge, endnu levende), J. Lindholm, Adam Øwre, studerte
medicin.]
2 Chr. Friele, medarbeider i «Morgenbladet» og fra sommeren 1857
bladets hovedredaktør.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>