Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
144-
slags mennesker og alle kunster under et fælles tak, til«
kalde skikkelser og skjæbner fra alle tider og himmelstrøk.
Det er den mest fordringsfulde kunstart — den, som
yderst sjelden lykkes helt, fordi den kræver et overordent«
lig samarbeide og et sjeldent aandelig klima. Det er derfor
ogsaa den kunst, som kanske er ynkeligst i sin utartning
og vanmagt.
Det kan synes underlig, at netop nordmændene, som
før aldrig hadde hat nogen dramatisk kunst paa hjemlig
grund — omend merkelige tilløp i saga og heltedigt og
en stor dramatiker som Holberg i den for Danmark og
Norge for en tid fælles kulturhovedstad Kjøbenhavn —,
forunderlig kan det synes, at netop nordmændene har
hævet det nittende aarhundredes scenedrama op til dets
høieste utviklingstrin. En av grundene er vel den, at vi
trængte denne kunstform mere end andre. Dens storhet
er født av vore savn.
En omstændighet, som bidrog mægtig til det ny«norske
dramas gjennembrud, var den stimulerende kappestrid
med det danske og det franske skuespil. Sjelden tror jeg
en fremmed indrykning har været alt i alt mere gavnlig
end de danske skuespilleres besættelse av vore scener.
Netop den danske uttales eggende motsætning til vor egen
og hele det danske lynnes forskjellighet bidrog i væsentlig
grad til at vække trangen til en norsk scenekunst. Digterne
følte, at skulde det norske tonefald og klangpræg og det
norske lynne erobre scenen, maatte det især ske gjennem
norske digteres verker. Uten den danske guldalderlitteraturs
vækkende eksempel og de danske skuespilleres modige
indflytning hadde vi ikke hat et saa tidlig eller et saa
sterkt dramatisk gjennembrud. Det er vanskelig at avgjøre,
om den danske scenekunst har hjulpet os mest ved sit
smittende eksempel og sin ofte mesterlige veiledning eller
ved til en begyndelse at staa iveien og yde motstand mot
en norsk scenekunst, og derved tvinge nordmændene til at
anspænde sig til det yderste. De mange fortrinlige danske
skuespillere, som Jørgensen, Vilhelm Wiehe, Carl Hagen,
madame Schrumpf, gav de unge norske skuespillere en høi
maalestok og satte teatervennernes fordringer høit.
I «Fiskerjenten» har Bjørnson paa en enestaaende hu«
moristisk og samtidig gipende maate vist os, hvorledes et
norsk skuespillertalent for første gang blev vakt gjennem
de danske skuespilleres kurst. «Dette er det største
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>