Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
163-
I virkeligheten var tidens økonomiske foretagsomhet
inderst inde nær beslegtet med tidens kunstneriske energi.
Begge var utslag av den samme trang til livsutvidelse,
som er drivkraften i alle former av menneskelig kultur.
Begge utgik fra trangen til at bruke den omgivende verden
til organer for den enkeltes voksende liv. Kunsten og
videnskapen, som søkte at benytte omverdenen til livs«
utvidelse i form av billeder og begreper, var paa sit vis
ikke mindre byttebegjærlige end jordbruk og handel og
industri, som søkte at benytte omverdenen i form av haand»
gripelige redskaper og forraad.
Tidens materielle opsving og dens frembrud av ny
kunst var i grunden to sider av samme sak, to utslag av
den samme ekspansive kraft. Nu som paa Shakespeares tid —
og vistnok til alle store tider — optraadte en ny økonomisk
ærgjerrighet ved siden av (og foreløbig i skarp konkur»
ranse med) en ny kunstnerisk ærgjerrighet; omtrent sam»
tidig ogsaa en ny videnskabelig og religiøs ærgjerrighet.
De forskjellige kulturgrene henter sin sevje fra de samme
røtter; og sevjen stiger gjerne op i flere grener paa een
gang, omend ikke altid like sterkt i alle. Netop i de mest
energiske kulturperioder, de store vaartider i folkenes liv,
ser man gjerne en heftig strid mellem de forskjellige
kulturvirksomheter, fordi de maa konkurrere om pladsen
og kappes om tilskud fra det samme, altid begrænsede,
fond av energi.
Vi finder skarpe utfald mot samtidens mammonsdyrkelse
ogsaa hos Shakespeare, endskjønt han selv — som baade
Ibsen og Bjørnson i en senere del av deres liv — tok ivrig
del i tidens økonomiske ærgjerrighet. Shakespeares digtning
er forsaavidt «romantisk», som den i en paafaldende grad
er bortvendt fra samtidens praktisk»økonomiske stræben
(det var netop dengang, at London gik over til at bli et
handelscentrum av første rang). Ogsaa det attende og
nittende aarhundredes «romantik» er fra en viss side set
en bevisst eller uvilkaarlig bortvendthet fra den store øko»
nomiske revolution. Kunsten blev romantisk og fiendtlig
stemt overfor det «filisteragtige» matstræv og nyttearbeide,
fordi den uvilkaarlig søkte at øve motvekt mot en ensidig»
het. Kunsten blev sammen med idrætsleken et uvurderlig
organ for balance og likevekt mellem forskjellige og like»
berettigede sider av menneskets natur.
Den ny»norske naturromantik (hvis man tar ordet ro«
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
