Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
49
Mens teaterstykket fik sin høieste utvikling i den indu»
strielle retning i Frankrike, var det isaer England, som be»
sørget den haandverksmæssige utnyttelse av romanen.
Begge disse parallele literære fænomener hænger nøie
sammen med den nye, livshungrige, men ikke netop poe»
tisk utviklede borgerstands sterke forbruk av spændende
fantasi»oplevelse, i fortællingens eller teaterstykkets form.
Delvis som motvegt mot samtidens regelrette og uroman»
tiske liv. Man krævet altid nye roman»oplevelser, og da
tilbudet pleier at svare til efterspørselen, fulgte derav en ny
masseproduktion. Forøvrig hadde der været tilløp til en
lignende utvikling mange gange tidligere i historien. Saa»
ledes i Shakespeare»tidens England. Men i løpet av det
nittende aarhundrede var der paa dette omraade en utvik»
ling som aldrig før.
Da Ibsen og Bjørnson begyndte sin løpebane, var det
endnu Scribe, som behersket næsten alle Europas scener,
ved «sin fast trolddomsagtige mekanik». Det er Bjørnson,
som benytter dette uttryk, i en teateranmeldelse i «Aften»
bladet» (Iste febr. 1855). I en tidligere artikel («Kryd»
seren», lite nov. 1854) hadde Bjørnson betegnet Scribe
som «vor tids første dramatiker». Antagelig hadde Bjørn»
son dengang læst Søren Kierkegaards begeistrede omdigt»
ning av Scribes ganske aandfulde lille enakter «Den første
kjærlighet», og vel ogsaa den udmerkede tyske literatur»
historiker Hermann Hettners sterke ros over en del av
Scribes helaftenstykker (i «Das moderne Drama»). Særlig
tiltalt følte Bjørnson sig av Scribes femakts»komedie «En
lænke» (Une Chaine), «det av alle Scribes større arbeider,
som gaar med det simpleste maskineri», som Bjørnson sier
i «Aftenbladet» (21de april 1855). I sine teaterkritiker
fra 1855 staar Bjørnson paa en maate midt imellem beun»
dring for Scribe og længsel efter et mere psykologisk
skuespil. Han hilser, som før nævnt, med levende in»
teresse den nye skole av franske skuespilforfattere, navn»
lig Augier og den noget ældre Sandeau (den yngre
Dumas kjendte han ikke dengang), forfattere som utviklet
Scribes komedie videre i retning av psykologisk problem»
drama. Bjørnson opstiller (i «Aftenbladet», 1ste febr.
1855) det spørsmaal: «Hvor er der — i stykker som
«Poiriers svigersøn» — blit av Scribes trættende intriger,
alt dette utenfra indbragte stof, bestaaende av forviklinger,
tilfeldigheter, indsatser av nye figurer med uventede hand«
4 — Collin: Bjørnson. II.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
