Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
179
vanskelig at opdrive et eneste spørsmaal i vor vesle hus»
lige politik, som det er nødvendig at løse gjennem parti»
strid.» — Vinje likte ikke disse programmer med store,
«taakede» almensætninger. I denne henseende var han
paa den tid elev av Schweigaard og omskrev paa en
morsom maate dennes anskuelser: «Slike rumstore og
uklaare setningar, som dei fleste av desse uppskrivne
hovudtanker [programmet] ero, dei segja ingen ting; men
naar dei koma fram i einskilde og kvasse smaaspursmaal,
som liggja inn i dei store som .... øskje i øskje [æske
i æske], fyrst daa faa dei klaai meining.»
Da Ueland i et av Reformforeningens møter hadde
antydet, at tingmændene fra landet kunde ha bruk for en
delvis privat klub for at verne sig mot misvisende refe»
rater og i det hele mot Kristiania»pressens tyranni, optok
Vinje dette som et angrep paa pressens frihet og sammen»
lignet i en længere artikel den norske bondehøvding
med — Napoleon den tredje! De var begge fødte diplo»
mater; begge vilde, om mulig, kneble pressen; begge
frygtet de hovedstaden — Paris og Kristiania — og dens
opinion. Men selv de unge «skjeggløse» bladmænd, som
Ueland hadde talt om, «hadde kanske læst mange ganger
mere end Ueland og hans tilhængere». De er ikke
slike «heimfødingar» som mange av dem, der sitter i
tinget ....
Denne opsigtsvækkende opsats om «Napoleon og
Ueland» blev i sin helhet oversat og avtrykt i «Morgen»
bladet». Og den fremkaldte en lang og dygtig rede»
gjørelse i «Aftenbladet» av Ueland, som hævdet, at Re»
formforeningen alene var en fortsættelse og utvidelse av
det bondeparti, som hadde virket like siden 1833, og som
hadde bidraget til at gjennemføre adskillige reformer, i
retning av at avløse de kongelige embedsmænds for»
mynderskap med folkelig selvstyre. Men Vinje vilde ikke
høre paa dette øre. Han svarte i «Dølen», at reformerne
ikke skyldtes bønderne, men væsentlig de by» eller uni»
versitetsdannede ledere. Han driver gjøn med bøndernes
uttale av de politiske fremmedord og kalder Reform»
foreningen for «Ræv»form»»foreningen, og bonde»opposi»
tionen for «opsetsion» (den opsætsige!). I to artikler om
«Politiske parti» (20de og 27de november 1859) og i
«Husrødur om vaare kivsmaal» paastod han, at den for»
mentlige partistrid mellem et bondeparti og et embeds»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
