- Project Runeberg -  Bjørnstjerne Bjørnson. Hans Barndom og Ungdom / Anden, gennemsete og forøkede Utgave Anden Del 1923 /
297

(1907) [MARC] Author: Christen Collin
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

297

aldrig kuer du vaarens skud;
hvor der er gjærende kræfter,
skyter det aaret efter.

Løft dit hode og ta din daab
av det høie, straalende haab,
som over verden hvælver
og i hver livsgnist skjælver.

Dette kapitel er trykt den 19de mars 1860, to dage
efter den store debat og avstemning om statholdersaken i
det svenske riddarhus og i de øvrige stænder. Efterret«
ningen om denne begivenhet naadde frem til Kristiania
ut paa eftermiddagen den 18de i et middags»telegram fra
Stockholm. Sandsynligvis hadde Bjørnson digtet sin skjønne
nye dagsang kort forut, uten tanke paa nogen enkelt av
dagens kampe. Men ved budskapet fra Stockholm kan
han ha fundet øieblikket inde til at trykke det nye ka«
pitel. I hvert fald passet denne sang og hele kapitlet
ypperlig som det første svar fra Norge paa de svenske
stænders utfordring:

aldrig kuer du vaarens skud,
hvor der er gjærende kræfter,
skyter det aaret efter.

For hver norsk mand, som for Øivind, var dette en
prøvetid; «.bestod han den, gav han godt haab for livet;
men derfor skulde han ogsaa sl a a sig frem uten hjælp»,
— saa lød jo skolelærerens ord til Øivind.

De fleste indsaa ved den tid, da sangen blev skrevet,
at kongen neppe vilde kunne gi statholderbeslutningen
sanktion. Norge maatte vente og bestaa sin prøvetid.
Det norske folk maatte bruke ventetiden til at arbeide og
lære at hjælpe sig selv. Paa kongens hjælp kunde intet
bygges. Av svensk imøtekommenhet kunde dengang intet
haabes. Men allikevel var det for Bjørnson, som om alle
ting sang og jublet om freidig mot: naturen omkring
ham og spirende kræfter i ham selv:

I.øft dit hode og se dig om,
noget er det. som roper: kom! —
noget med tusinde tunger,
som om freidighet sjunger.

Løft dit hode; ti i dig selv
blaaner ogsaa et utstrakt hvælv,
hvor der med harper klinger,
jubler, trodser og svinger.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:26:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ccbjornson/2-1923/0307.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free