Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Men landet er allerede ikke til å kjenne igjen, sier min reise
felle. Den første femårsplan er begynt å legge det under tek
nikkens kultur. Den annen femårsplan bygger videre i raskt
tempo. Sovjetunionens Australia, kaller man republikken og ten
ker på kvegavlen som drives op med det formål å gjøre repu
blikken til den viktigste av Sovjetunionens kjøttleverandører. Det
er selvfølgelig ikke så meget å se fra toget. Noen nye boretårn
for olje. Nye hvitkalkede moderne hus markerer kvegkolkhåsene.
Det er ikke lite fremskritt å forme de omstreifende nomader, som
bodde i sine jurter, sine runde filttelt, til fastboende arbeidere
i kvegfarmene. Med skikkelig hus, moderne redskap, regelmessig
skolegang, rasjonelt arbeide. Traktorer og biler istedenfor kame
lens glidende bølgegang. Vi kan også se at ungdommen begynner
å klæ sig litt mere europeisk enn de gamle. En og annen fabrikk
bygning løfter sine konturer op over landskapet. På alle stasjoner
står der lastetog på sidesporene. Maskiner og maskindeler i 20
vogner på rad. Neste stasjon et lastetog med tredve vogner.
Også maskiner, kjempemessige jernkonstruksjoner. Det skal bort
til Balkasj-kombinatet, som blir verdens største kobberverk med
en produksjon av 175,000 tonn kobber i året. Den største pro
duksjon Røros har hatt i ett år er vel omkring etpar tusen tonn.
Men kvinnene går ennu kledt i sine farverike drakter og mø
ter frem på stasjonen med sølvornamenter på skoene, med lange
perlekjeder snoet inn i flettene som henger tunge og sorte ned
over ryggen. I ørene dingler lange, forsirede sølvstenger og de
røde lepper er farvet ennu rødere med ørkenblomstenes saft.
Nordover på østsiden av Balkasjsjøen løper den nye jernbane
Turk-Sib, som forbinder det sydøstlige Centralasia med Sibir. Lo
kalbaner begynner å ete sig gjennem landet på kryss og tvers.
Det er bare en begynnelse til det jernbanenett som mangler.
Men det kommer, det kommer. En jernbanestump på 100 km.
syns jo nesten ikke på disse viddene her.
Vi kommer i snakk om disse store transportproblemer, streifer
inn på de overfylte tog, på forsinkelser av lastetog som kan virke
slik at planen for en fabrikk ryker istykker så den blir ferdig
en måned eller to forsent. For slikt hender av og til.
Ja, transporten, den er ikke mønstergyldig ennu, svarer
han. Men se på vårt tog. Denne strekningen kjører vi nu på
fire dager. Forrige gang jeg reiste her, brukte vi elve. Det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
