Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
18
var riktignok i civilkrigens tid, som jeg fortalte om. Et langt
tog var det, men vognene var elendige og lokomtivet var «sykt»
som vi kalte det. Bremsene var for eksempel så dårlige at loko
motivet ikke klarte å bremse unda bakke. Vi suste avsted med
økende fart, forbi stasjoner, hvor folk stod og hujet efter oss
av skrekk over den vanvittige kjørsel. Men vi tok det med den
ro og fatning man får, når man har ligget lenge ved fronten.
De fleste av oss sov og lot toget suse. Ja, det var de dager.
Men det er rart med det: når vi lå ved fronten, syns vi det
måtte være et herlig dagdriverliv å arbeide hjemme blandt indu
striarbeiderne. Og når vi var tilbake i industrien, så syns vi at
fronten var den rene barnelek. Jeg husker en gang i Moskva.
Det var under en av våre store offensiver i øst, Alt hvad vi
hadde av brukbart jernbanemateriale blev trukket til fronten
for å brukes under fremrykningen og der kom faktisk ikke ett
tog med forsyninger til Moskva. Det blev den skjære sult. Ar
beidet gikk dårligere og dårligere for hver dag. Og hvordan skal
man forlange førsteklasses arbeidstempo, når fabrikkene bare
kunne servere sine arbeidere en tallersken tvilsom suppe om da
gen, og brødrasjonen er nede i etpar brødskiver. En kamerat
og jeg blev sendt til et stort mekanisk verksted, hvor der ar
beidet 1500 mann. Vi skulde forsøke å holde motet oppe hos
dem og få dem til å forsere reparasjonene av jernbanemateriell.
Stillingen var stort sett ganske gunstig. Vår offensiv gikk bra
borte i Sibir, og seiv om det ikke var noen hel avgjørelse ennu.
så jaget våre tropper de hvite foran sig. Men det betød at vi
ikke kunne få noen transportmidler frigjort der med det første.
Det var i sannhet en herlig mottagelse vi fikk i fabrikken,
da arbeiderne var sammenkalt til møte og fagforeningens formann
meddelte at der var kommet to mann fra partiet for å snakke.
Vi blev hilset med brøl: Hvad fan skal dere snakke for. Det
er ikke prek vi vil ha, men mat. Vi vil ikke høre på dem. Slå
dem ihjel, hvis de ikke har mat med til oss . . .
Det var en stemning, så bitter, så vill av sult, at formannen
frarådet oss å gå op på talerstolen. Vi kunne virkelig risikere
å bli slått ihjel, mente han.
Men transportvesenet måtte bringes på fote. Lokomotiver og
lastevogner måtte repareres for å kunne sendes ut og hente mat
til byen. Hele revolusjonens skjebne kunne avhenge av om vi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
