Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
64
bomull. Vår plan går ut på at vi skal være forberedt på å mote
de mange nye fabrikkers krav. Og vi vil klare det, livis vi får
gode år, så avkastningen blir tilstrekkelig rik. Dette med den
økede avkastning er ikke bare et spørsmål om vær og vind, om
sol og regn, det er også et spørsmål om den intensitet kollektivene
legger i dyrkningen. Gjennemsnittsavlingen pr. hektar er nu for
liten. Vi regner med 60 pud, men vi må op i en gjennemsnitt
av over 100 pud. Det er ikke noe stort og uopnåelig mål. Det er
bare et første trinn på stigen for at vi skal komme op i 200 pud
og derover.
Dette skulde tyde på at jorden nu blev for dårlig bear
beidet.
Ja, det er en kjennsgjerning som vi ikke akter å benekte.
Det skyldes bl. a. at vi er kommet over fra den gamle umenneske
lige slavedrift med så å si übegrenset arbeidstid, til 8 timers ar
beidsdag i forbindelse med fordobling av det tilsådde areal. Vi
har også hatt alle begynnelsesvanskelighetene i overgangen fra
enkeltdrift til kollektiv drift, Vi har f. eks. nu 6 000 trakterer
i et land hvor befolkningen for få år siden ikke hadde det ringeste
kjennskap til landbruksmaskiner. Man kan da i grunnen ikke si
noe på at de til å begynne med ikke klarer å utnytte de moderne
traktorer fullt ut med engang. Vi har hatt et svare mas med
å skaffe brukbare lærere til våre motorkurser, og vi har mattet
kjøre ivei med traktorførere med elet samme de har gjennemgått
et 14 dages kursus. Å få tilstrekkelig med reserver har ikke
vært mulig enda. Og er da en traktorfører blitt syk, eller ganske
enkelt skutt ned av traktoren av røverbandene, så har det hele
stoppet midt i en travel tid. For dere fra Vest-Europa kan elet
være vanskelig å forstå denne mangel på motorkyndige folk. Hos
dere vokser ungdommen op i et miljø av motorer, maskiner og
teknikk. Men hos oss er man vokset op med kameler, æsler og
hester som de eneste hjelpemidler, helt til den første traktor kom
innenfor synskretsen ifjor eller iår. Før revolusjonen var det
bare en halv prosent av landbruket som hadde maskiner. Og
da regner vi at den moderne stålpiog er maskin. Når man har
dette for øiet vil man lettere forstå alle de praktiske vanskelig
heter som opstår hos en befolkning uten seiv den mest elementære
erfaring om mekanikk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
