Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
187
Atter er vi ute på den uendelige ørkenslette. Lyden av dem
som arbeider med bilen, taper sig hurtig. Vannet som nu skjærer
gjennem ørkenen, den nye kanal, bryter slettens resonnans og lar
atter stillheten og ødet herske om oss. Vi hører bare det lille
knirk av lærsålen mot tørr sand. Uvilkårlig snakker vi med
dempet stemme når der en sjelden gang kommer en bemerkning.
Da stivner vi plutselig til: Et nødskrik lyder over ørkenen,
intenst og grufullt som om et halvvoksent barn skriker i døds
redsel. Så går skriket over i en hikstende latter. Det måtte
være et menneske som gjennemgikk slike smerter at han var blitt
gal. Vi stod übevegelig stille, speidet og lyttet ut i natten som
ventet vi å høre de siste dødsklynk. At det var et menneskelig
vesen vi hadde hørt, kunn© der ikke være tvil om. Da lød det
igjen, dette barneskrik fyllt av en vanvittig redsel og smerte og
så disse sinnsvake latterhikst tilslutt.
Vår veiviser hadde uanfektet fortsatt å gå, men nu kom han
tilbake til oss:
Det der er ikke noe å bry sig om. Hyener. De er ikke
farlige hvis de ikke optrer i flokker.
Vi gikk videre, men stemningen og ødets fred var ødelagt.
Hyenene fortsatte sin konsert, og hver gang gikk det et lite gys
gjennem oss av uhygge. Jeg legger også merke til at journalisten
går med revolver i hånden og spør hvorfor. Han trekker på
skuldrene:
—Et eller annet må ha skremt op hyenene. Kanskje er det
en tiger i nærheten, kanskje er det en flokk komsomoler på hjem
vtei som; har skremt dem. Og er det mange av udyrene kan det
bli übehagelig hvis de kommer hitover. Dessuten streifer enkelte
ville hunder omkring her i ørkenen. Det er best å være forberedt.
Slik går vi videre. Med en enslig revolvermann i spissen til
vern mot udyr og død.
Den øverste rand av solskiven titter over sletten i øst, da Vi
når tilbake til leiren. Bilen har vi ikke sett noe: til ennu. Den
kom først ved middagstid ien sørgerlg forfatning. Regelmessige
snork fra de som blev hjemme lød ut til oss og virket irriterende.
Det må være måte på latskap slik en vakker morgen. Vi vekker
jegeren og forteller ham at det øiensynlig er tigre en halv mils
vei i nordvest. Han kylte støvlen efter oss, men vi fikk den til
fredsstillelse at de andre våknet før vi seiv krøp under moskito
nettet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
