- Project Runeberg -  Prærien /
17

(1914) [MARC] Author: James Fenimore Cooper Translator: Per Wendelbo With: Andreas Bloch, Charles Edmund Brock
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

17
Den gamle tænkte sig et øieblik om: saa rystet han paa
hodet og sa: ~Jeg kjender bare en slags forretning som folk me’
fordel kan drive her — —"
a
Den unge mand hadde grepet et litet tinfat som hængte
ham om halsen, holdt det frem mot den gamle, trykket lokket
op og duften av den fineste honning steg den gamle op i
ansigtet.
~En biejæger!" utbrøt han overrasket. ~Det kunde vel svare
sig i nærheten av nybyggene, men her?"
~De tror at man behøver trær for at faa en bisværm til at
slåa sig ned ; men jeg vet det bedre og derfor er jeg gaat nogen
hundrede mil mot vest, for at sikre mig honningen her. Nu da jeg
har tilfredsstillet Deres nysgjerrighet, vil De kanske være saa
snild at gaa litt til siden for at jeg kan faa snakke et par ord
med denne unge pike."
~Nei, nei, det er slet ikke nødvendig, at manden gaar væk
fra os," utbrøt Ellen raskt. ~Du kan vel ikke ha noget at for
tælle mig som ikke alle mennesker kan høre."
n Maatte jeg bli stukket ihjel av dronerne, om jeg forstaar
det som summer omkring i hodet paa et kvindfolk! Jeg for
min del bekymrer mig ikke om nogen, og hvis du vil, saa
gaar jeg like bort dit hvor onkelen din som du kalder ham,
har slaat sig til ro og fortæller den gamle, hvad det er jeg vil.
Bare si et ord og jeg gaar uten at bry mig om, hvad han
vil si."
~Du er altid saa fort i vendingen du, Paul Hover, saa jeg
ikke rigtig vet, hvor jeg har dig. Hvordan kan du snakke slik
naar du vet, hvor farlig det vilde være, om onkel og guttene
fik se dig?"
~Har han da gjort no’e som han maa skamme sig over?"
spurte fældejægeren, som rolig var blit staaende.
~Nei, Gudbevares; men vi har gode grunde for at ingen
nu maa faa se ham. Vil De vente der borte ved pilekrattet,
til jeg har hørt hvad Paul har at si mig, saa skal jeg siden
komme bort til Dem, og ønske Dem godnat, før jeg gaar til
bake til leiren."
Fældejægeren gik langsomt bort, og da han var kommet
helt utenfor hørevidde, blev han taalmodig staaende og vente,
til de andre var færdige. Hunden la sig ned ved føtterne hans
med hodet gjemt i det tætte, høie græs. Jægeren holdt imid
lertid skarpt øie med sine to nye bekjendte og fjerne minder
dukket op i hans sjæl. Tankerne hadde ført ham langt bort,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:39:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/cjfprarien/0029.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free