Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knut på krambua
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Knut på krambua 23
godt å si. Kundene hjalp ham ofte både med å
veie og regne ut, så hvis ikke dalens folk gjennem-
gående var ærlige, bra mennesker, hadde det sett
ille ut for Knut. Knut syntes nok det blev for slit-
somt å være alene med handelen, og han følte,
at han ikke maktet stillingen, for når Knut var
utsolgt på et eller annet begynte folk å mukke:
«reint forgæli itte å ha, når en først skal ha han-
del» Og så fikk han sig hjelp i bua.
Jeg hadde hørt at Knut en gang hadde hatt
kopper — ja — det kunde en jo se forresten —
det gode, trofaste ansikt hadde nok merker efter
kopperne, og Knut fortalte mig, at han var blitt
smittet av et fantefølge.
Doktoren, som kom langveis fra, gikk ikke inn
til ham, bare så på ham gjennem ruten.
Hvem var det som pleiet Knut, tror du? Ingen.
— Kari, konen hans hadde nettop fått han Vesle-
Knut, og hun lå oppe på seteren, så Kari kunde
ikke være hos ham, om hun aldri så gjerne vilde.
Skal jeg dø, får det stå i Herrens hånd, tenkte
Knut, og hverken Kari eller nogen av hans kjære
skulde være utsatt for å bli smittet. Han fikk se
å greie sig alene; fikk han bare mat, så han op-
holdt livet, skulde det vel gå. Og hver morgen satte
Knut et par kopper og fat på stenhellen, og når
han var vel inne igjen, kom Marthe, den eldste dat-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
