Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Av en omstreifers saga
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av en omstreifers saga 59
Der ser vi liktoget stå utenfor kirken, en eneste
hest, som trekker den simple sorte kisten, fri for
kranser og grønt — 4 mann leiet av fattigkassen
løfter kisten av.
— — — «Konen» spør jeg, «er ikke konen med?»
Nei, hun orket ikke å gå den milen op og så ned
igjen — — kjøre — — tja — det koster penger —
— en måtte jo ha en hest til — —. Og jeg som
hadde tenkt å få konen op i prestegården og gjøre
det festlig og pent inne i stuen for henne!
Simen medhjelper kom nede på veien — han
sluttet sig til følget, klokkeren kom fra skolen og
hadde med sig et par av de største jentene. Jo
Nygård og Per Holtet smatt ut av stuene sine,
vilde være med de og.
«Se her får jeg jo mange av sangforeningen min,»
hvisker presten, og snart lød et firstemmig kor:
Jeg vet mig en søvn i Jesu navn
den kveger de trette lemmer.
Det var usigelig trist ikke å se konen og datte-
ren ved graven — bare fremmede, og vi hadde
alle en følelse av, hvor sårt og tungt det må være
å være hjemløs på jord.
Dagen efter begravelsen fikk presten brev fra
omstreiferens datter, hvori hun ber presten be for
hennes fars sjel, at han ikke blir fortapt og hen-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>