Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Seterliv
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
64 Setenlig
i sommer skulde det bli riktig gildt å komme ned
til dalen og kirken igjen!
Mari Opstu hadde løst både Svartkoll, Brandsi
og Gultopp og kalvene.
Der hørte hun bjellekoen til Anne Nerstu — —
og der hadde de løst oppe i Holtet og.
Mari så utover setervangen. Det var da et modig
fint vær!
Idag var det mest som sommersdag! Mari trakk
skautet litt for øinene og skygget for solen, og
fulgte bølingen sin litt ivei. Lyngen lyste rød inn-
imellem den hvite renmosen opover fjellviddene,
og rognen, bjerken og aspen nede ved setervan:
gen stod rød og gul mot den mørke granskogen.
Bjellelåt skar gjennem morgenstillheten. Å, slikt
solskinnsvær!
Bundingen kom frem, der hun ruslet — — mangt
et par strømper hadde hun strikket på den visen.
— — Se der var jo Kirsti Nystuen med «Velkom-
men» — eneste kua hennes — så urimelig bort-
skjemt, trollet og lei var den. Kirsti var den eneste,
som «Velkommen» brydde sig om — — henne
kunde hun slikke, være kjelen og god mot, men
alle andre skumlet hun stygt til, gresselig sjalu var
hun også, hun likte slett ikke, at matmor var op:
tatt med andre.
«Skulde en sett slikt fint vær du,» sa Mari, de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
