Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Marte Plassen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
06 Marte Plassen
fra — — men Vårherre han hadde ikke laget det
så — hun skulde nok friste en vinter til.
Men sparsomt fikk hun brenne, skulde det greie
sig i vinter.
Marte hadde været enke i 10 år, og meget slit
og strev hadde hun døiet, siden Per för til graven
— — men greiet sig hadde hun jo på en vis. Mat
hadde hun jo hatt til hver en dag, så hun kunde
jo ikke si, hun egentlig hadde sultet, og frosset
hadde hun heller ikke gjort, og penge av kassen
hadde hun heller ikke måttet be om — så skam
var det, om hun ikke var fornøid — — smått —
ja — smått var det jo — der kunde jo gå mange
uker ikke «Kaffelars» var over.
Men så hadde hun jo «Gulros», og gildere ku
var ikke godt om — tro, om hun kunde fø «Gul-
ros» frem til våren — monstro hun greide den
vannbæringen — tung var den kneiken, og glatt og
lei var den «vassveien» — — men en fikk vel tro,
det gikk i år og.
Marte levde næsten så å si av Gulros, og ikke
var det rart, at Gulros og hun var fine venner, og
var kosten mager, skjønte Gulros så inderlig godt,
at Marte ikke kunde gi henne likere stell, og så
slikket hun Marte på hånden til takk, for hun
Marte hadde det vel ikke likere hun heller.
Og så hadde Marte en rokk — ja, en rokk ja.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
