Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Marte Plassen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
102 Marte Plassen
gikk som en sakte hvisken mellem folket foran
kirken
«Du lytt være med mig,» sa Jacop medhjelper
til en i flokken — og de kløv skigaren og skrådde
over jordet bent på Plassen.
De tittet varsomt inn.
Der satt hun med et fredelig smil.
Hun var død! Lysene var nedbrent — hele stuen
var pyntet til fest — bibelen og brillene lå på
bordet — kaffen og kakene stod urørte.
«Marte er død — ensom julekvelden.»
Det gikk som et bebreidende sukk gjennem
mangt et hjerte:
Marte er død ensom julekvelden.
Gulros.
Det var da svært så det drøiet med Marte idag.
Gulros begynte rent å bli lei sig. Sett slikt — stå
der og vente. Hvad kunde der gå av Marte tro —
for slikt hadde aldri hendt sig før, at Marte ikke
var på pletten.
Igår kveld hadde hun gitt henne så rent urimelig
meget høi og klappet henne så overlag og sett så
underlig ut.
«Gledelig jul da, Gulrosa mi, der tar sig nok
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
