Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Veien til himmerik
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Veien til himmerike 125
Inger syntes hun så en sort kiste uten blomster
og grønt og to små bleke, fattige barn hånd i hånd
gråtende ved siden.
Ingen røk var å se fra den lille plassen oppe i
Lia. Huset lå øde og tomt. For nogen år siden var
alt anderledes.
Da Jon hadde fått stuen sin ferdig, flyttet han
og Ingebjørg inn som unge, glade mennesker. Livet
lå for dem så lyst og vakkert.
Og lyst og vakkert begynte det. Stein blev brutt
op og aker og eng stod frodig. For hvert år som
gikk, blev engen større. To pene småjenter, Randi
og vesle Ingebjørg hadde de fått — — — en ku
stod på båsen — — og da Jon fikk postkjøringen,
fikk de også hest!
Straks bortenfor posthuset lå skredderstuen —
kloss ved landeveien og Jon måtte forbi der de to
ganger i uken, han kjørte posten. Jens skredder
stod ofte på vakt og bød ham inn på en dram. Jon
sa nei de første ganger — men så en dag blev han
med inn allikevel.
Jon kom hjem sent ut på kvelden og var vill og
høirøstet. Ingebjørg kjente brennevinslukt av ham,
og blev så bedrøvet — for drikk var hun redd, den
ødela mangt et hjem.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
